|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Lærdal - Filefjellsvegen: Vegutbetringar og heilårsveg | Blåflat på Ljøsne på 1920-talet. Bygget til venstre er Blåflat skysstasjon og hotell med post og telegraf. (Foto © Fylkesarkivet) |
Andre utbetringar på hovudvegen gjennom Lærdal sist på 1800-talet var strekninga Tønjum-Ljøsne i 1859, ny kvelvingsbru ved Nedre Kvamme 1863 (erstatta Steine bru som vart teken av flaum i 1860), strekninga Borlaug bru-Maristova 1866. Publisert 14.01.2002 13:47. Oppdatert 07.07.2003 13:12. | Syklist på veg opp Sæltåsen langs Lærdalselva tidleg på 1900-talet. (Foto © Fylkesarkivet) |
I 1843 vart den høgtliggjande Kongevegen over Filefjell erstatta med køyreveg i dalbotnen (Smedalen) over den 1.013 meter høge fjellovergangen. Dermed hadde vegen gjennom Lærdal i hovudtrekk fått den lina som den har fylgt heilt fram til bygging av ny europaveg starta i år 2000.
Første heilårsvegenFrå 1933 vart vegen over Filefjell brøyta om vinteren, og vart dermed første heilårsvegen mellom Vestlandet og Austlandet.
Ved Galdane og andre stader i dalen har det gått føre seg store anleggsarbeid på den nye stamvegen. Kostnaden har vore 288 millionar kroner. Sjølve E 68 Bergen-Oslo gjennom Valdres vert berre 17 kilometer lengre enn dei to andre alternativa over Hemsedalsfjellet og Aurlandsfjellet.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|