SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Årdal:

Naturskader og ulukker i Årdal

Flodbølgja etter raset i Årdalsfjorden i august 1983 øydela båtar og hamneanlegg på Tangen. (Foto: NRK)
Flodbølgja etter raset i Årdalsfjorden i august 1983 øydela båtar og hamneanlegg på Tangen. (Foto: NRK)

Publisert 17.12.2001 20:44. Oppdatert 13.03.2007 14:11.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

1826

I 1826 var ein stor del av garden Moa i Øvre Årdal rasert av ein elveflaum. Elva Tya tok seg nytt far. På folkemunne vert denne flaumen framleis kalla "Storeflaumen".

1858

I 1858 omkom far og son då dei vart tekne av eit snøskred som truleg gjekk på Holsæter i Fardalen.

Uversvinteren 1873 i Årdal

Åtte menneske omkom i to skredulukker ved Årdalsfjorden.

1934

Eit jord- og steinras frå Geisdalen øydela i 1934 mykje av jorda på Lægreidsgardane på Årdalstangen. Ein del bufe strauk med, men ingen personar vart skadde.
Raset frå Geisdalen på Årdalstangen 5. mai 1934

1910-1940

I den lange anleggstida frå 1910 til 1940 på Tyin-anlegga var det fem dødsulukker ved anlegga. Alle var sprengingsulukker og hende tida frå 1917 til 1925: Norsk Hydro ytte støtte til dei etterlatne med pengar frå det såkalla "arbeidarfondet".

1941

I 1941 omkom åtte anleggsarbeidarar på Nordag-anlegget etter at dei hadde drukke frysevæske.

1948

I 1948 drukna to menn ved dampskipskaia i Naddvik. Den ein fall først utfor, og den andre mannen drukna då han hoppa uti og freista å berge.

1956

I 1956 omkom tre personar ved ei eksplosjonsulukke på råjernsverket på Årdalstangen.

1957

I 1957 omkom tre personar då ein norsk personbil sklei utfor ved passering av ein fransk bil i fjellvegen opp Heirsnosi i Øvre Årdal. Franskmannen oversåg at det var timekøyring i kvar retning på den smale vegen.

Båtar i småbåthamna vart kasta på land.

1983

I 1983 gjorde ei flodbylgje stor skade på småbåtar og kaianlegg på Årdalstangen. Flodbylgja var utløyst av eit stort steinras på sørsida av fjorden. Ingen menneske kom til skade. (Sjå bilete nedanfor og høyr radioreportasje øvst på sida.)

1993

I 1993 omkom to menn då eit småfly frå Vestfold styrta i Fardalen medan det dreiv flyfotografering.

Raset i fjorden i 1983 førte med seg ei stor flodbølgje. (Foto: NRK)


MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no