SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Høyanger fødde før år 1850

Personomtalene er ordna kronologisk etter fødselsår fram til 1850:

Publisert 29.10.2001 11:35. Oppdatert 14.01.2008 13:48.

Bjørn Buna

norrøn hovding kring år 800.

Høyangs-Bjørn

Sjå Bjørn Buna.

Filippus Erlendsson til Odensland

(Osland) (ca. 1285-ca. 1340), busett på Kyrkjebø.

Annanias Christoffer Harberg

Fut i Sogn 1734-1764, busett i Bjordal.

Ancher Anthoni Nansen

(1729–1765) frå Danmark, busett på Kyrkjebø. Sorenskrivar.

Simen Hansen

Fødd i Danmark, fut i Sogn 1769-1781 og busett i Alværa.

Hans Leierdahl Nansen

(1764-1821) frå Kyrkjebø. Son til sorenskrivar Ancher A. Nansen og Petriche Leyerdahl Nansen (oldeforeldre til Fridtjof Nansen). Jurist og politikar. Voks opp i Danmark og tok juridikum der. Vart sorenskrivar i Gauldal og Jæren, og møtte på omframt-Stortinget 1814 for Stavanger amt. Sat seinare på Stortinget 1815-1816 og 1821.

Ole Elias Holck

(1774-1842) fødd i Leirvik, busett i Alværa ved Lavik. Offiser og politikar.

Jacob Gabriel Lund

(1793-1858). Offiser og første ordførar i dåverande Lavik herad.

Christian Gottfried Reinhardt

(1799-1870). Offiser og politikar. Kaptein i den Bergenske Brigade 1839-1864, og budde i Lavik. Stortingsrepresentant 1854 og 1857. Flytta til Sveen i Bygstad, der han døydde.

Johan Jacob Fasting (1805-1879)

(1805-1879). Offiser og første ordførar i Klævold herad då den austlege luten i 1853 vart skilt ut frå "storkommunen" Ladevig (Lavik).

Einar Ramsli

(1810-1888) frå Ramsli. Kommandersersjant og andre ordførar i "Klævold herred" (Kyrkjebø kommune) 1856-1857. Far til Lars Ramsli.

Hans Henrik Holck Daae

(1817-1884) frå Lavik. Prest og politikar. Vart prest i Gildeskål, og var vararepresentant for Nordlands amt 1868-1869.

Sjur Hansen Vadem

(1820-1898) frå Vadheim. Forretningsmann og hotelleigar. Han skreiv seg for Sjur Hansen, men vart på folkemunne kalla "Sjur i Veim".

Lasse Ellingsen

(1825-1905) frå Grinde i Gulen, busett på Haugland i Brekke. Lærar, lensmann og politikar, m.a. ordførar i Lavik. Sjå Lasse Ellingsen under Gulen kommune.

Lars Ramsli

(1838-1919) frå Ramsli. Kommandersersjant, og ordførar i Kyrkjebø kommune 1876-1887.

Edvard Liljedahl

(1845-1924) frå Vik. Lærar i Kyrkjebø, stortingsmann og statsråd (kyrkjeminister) for Venstre.


Neste side:
Kjende personar i Høyanger fødde år 1850-1900
Hovedside:
Kjende personar i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no