SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Opptakten til sjukehusstriden

Frå Nikolai Schei vart fylkesmann i 1946, hadde han gjennomført ei ekstrem spareline som mellom anna hadde gått ut over dei fire lokalsjukehusa. Alle var nedslitne og umoderne. Dei sleit med konstant legemangel, og fylket måtte støtte seg på sjukehusa i nabofylka for å dekkje behovet.

Publisert 25.10.2001 12:18. Oppdatert 25.05.2004 12:27.
Lærdal sjukehus skulle bli sjukeheim.

Sjukehusplanar i Sogndal i 1964

I 1964 gjorde ei nemnd leia av fylkeslege H.J. Blaauw framlegg om å byggje ut sjukehusa i Høyanger, Florø og Nordfjordeid. Lærdal sjukehus skulle gjerast om til sjukeheim og erstattast av nytt sjukehus for indre Sogn i Sogndal.

Sentralsjukehustanken vert fødd

Nordfjord sjukehus skulle nedleggast.
Same året reiste Helsedirektoratet spørsmålet om å samle alle sjukehustenester i fylket i eitt sentralsjukehus, men konkluderte likevel med at lokale forhold gjorde at ein framleis skulle satse på tre lokalsjukehus: Eitt større i Florø med 140 senger, og ei litt mindre utbygging av sjukehusa i Høyanger og Indre Sogn. Nordfjord sjukehus burde leggjast ned. Men fylkespolitikarane heldt fast på utbygging av alle fire sjukehusa.

Ein bakspelar til Helsedirektoratet sine utspel var Sogn og Fjordane legeforening. Fleirtalet i fylkesforeninga spela ein svært aktiv rolle i det som vidare hende. Deira fremste våpendragar lokalt vart den nye fylkeslegen Rolf Hegbom, som tok over etter Blaauw.

Helsedirektør Karl Evang.
Då helsedirektør Karl Evang i eit brev til fylkestinget i 1967 på nytt bad om vurdering av sjukehusstrukturen med sikte på eitt sentralsjukehus og nedleggjing av småsjukehusa, starta den bitre sjukehusstriden.

Neste artikkel:
· Sentralsjukehusplanen
Hovedartikkel:
· Sjukehusstriden 1967–1972


SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no