SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Høyanger:

Ålmenn kraftforsyning i Høyanger

Arbeidarane spring unna vatnet etter gjennomslag i ein tunnel i Høyangerfjella i 1963. Foto frå Norsk Hydros arkiv
Arbeidarane spring unna vatnet etter gjennomslag i ein tunnel i Høyangerfjella i 1963. Foto frå Norsk Hydros arkiv

Første lyspæra

I 1894 bygde dansken J. Jørgensen eit lite kraftverk til lys og straum i shoddyfabrikken han dreiv ved Dregebøelva i Vadheim. Dette var det andre "elektrisitetsverket" i Sogn og Fjordane nest etter det Truls Vassenden bygde i Loen i 1893. Denne første generatoren er teken vare på ved Bergen Tekniske Skole.

Publisert 24.10.2001 08:48. Oppdatert 03.10.2007 10:19.
Vadheim Elektrochemiske Fabrikker tok frå 1919 på seg å levere straum til Vadheim og Hovland, organisert gjennom Vadheim Kommunale Ljosverk.

Subisidiert straum

I Høyanger bygde Høyangsfaldene i 1916 eit kraftverk for straumforsyning til anleggsdrifta og til alminneleg forsyning til bygdefolket i Høyanger frå 1918. På same vis som i Årdal, fekk Høyanger-folk straumen til prisar langt under marknadspris. Deler av Kyrkjebøstranda fekk elektrisk straum frå Høyangsfaldene i 1921 på same vilkår som industristaden Høyanger.

Lokal straumforsyning i Høyanger

På sørsida vart dei større vassdraga Østerbøvassdraget og Mjølsvikvassdraget kjøpt av fossespekulantar i 1911 og 1917, og kom ikkje bygdefolket til gode i form av lokal straumforsyning.

Høyanger først med kraftaksjesal

Etter at kraftmarknaden var deregulert på 1990-talet, starta Høyanger kommune som den første i Sogn og Fjordane eit omfattande sal av aksjar i ulike kraftselskap.

Statkraft eig kraftverka kring Høyanger

Etter konsesjonsvilkåra og den såkalla ”heimfallsordninga” skulle dei store kraftanlegga kring Høyanger som forsyner aluminiumsverket med straum, overtakast vederlagsfritt av Staten etter 60 år. I praksis vil det seie at Statkraft skulle overta kraftstasjonane etter kvart som dei vart gamle nok til det.

Hovedside:
· Historia i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no