|
Arbeidarane spring unna vatnet etter gjennomslag i ein tunnel i Høyangerfjella i 1963. Foto frå Norsk Hydros arkiv |
Første lyspæra
I 1894 bygde dansken J. Jørgensen eit lite kraftverk til lys og straum i shoddyfabrikken han dreiv ved Dregebøelva i Vadheim. Dette var det andre "elektrisitetsverket" i Sogn og Fjordane nest etter det Truls Vassenden bygde i Loen i 1893. Denne første generatoren er teken vare på ved Bergen Tekniske Skole.
Vadheim Elektrochemiske Fabrikker tok frå 1919 på seg å levere straum til Vadheim og Hovland, organisert gjennom Vadheim Kommunale Ljosverk.
Subisidiert straum
I Høyanger bygde Høyangsfaldene i 1916 eit kraftverk for straumforsyning til anleggsdrifta og til alminneleg forsyning til bygdefolket i Høyanger frå 1918. På same vis som i Årdal, fekk Høyanger-folk straumen til prisar langt under marknadspris. Deler av Kyrkjebøstranda fekk elektrisk straum frå Høyangsfaldene i 1921 på same vilkår som industristaden Høyanger.
På sørsida vart dei større vassdraga Østerbøvassdraget og Mjølsvikvassdraget kjøpt av fossespekulantar i 1911 og 1917, og kom ikkje bygdefolket til gode i form av lokal straumforsyning.
Etter at kraftmarknaden var deregulert på 1990-talet, starta Høyanger kommune som den første i Sogn og Fjordane eit omfattande sal av aksjar i ulike kraftselskap.
Etter konsesjonsvilkåra og den såkalla ”heimfallsordninga” skulle dei store kraftanlegga kring Høyanger som forsyner aluminiumsverket med straum, overtakast vederlagsfritt av Staten etter 60 år. I praksis vil det seie at Statkraft skulle overta kraftstasjonane etter kvart som dei vart gamle nok til det.