SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Høyanger:

Landhandlar i Høyanger

Bedriftene er ordna kronologisk etter oppstartsår:

Gjestgiveri på Kyrkjebø

med øl- og brennevinshandel vert opna i 1707 med Anders Olsen som gjestgjevar. I første halvdel av 1800-talet dreiv Arne Ramsli (1815-1905) gjestgiveriet, og starta også landhandel. Sonen Andreas (1847-1885) tok over og bygde ut, og dreiv også bakeri og hadde posten. Forretninga gjekk seinare konkurs.

Publisert 19.10.2001 10:42. Oppdatert 02.10.2006 13:50.

Handelsstaden Værholmen


Ingebrigt O. Sortemyr

starta i 1872 landhandel på Svartemyr på sørsida.

Lasse G. Klævold

starta landhandel på Klævoll ca. 1873.

Otto Midthun

frå Gulen starta landhandel på Lavik gard ca. 1880. Seinare overtok Andreas Breidvik forretninga, og etter han Olav Kvam, som også var postopnar. Han dreiv til 1940.

Magnus Kirkebø landhandel


Jens Kvam

frå Sogndal starta landhandel i Lavik ca. 1890. Han kjøpte garden Kvammen og dreiv butikken der, men flytta seinare til ny butikk ved dampskipskaia. Etter mange eigarskifte, overtok Einar Raasholm og Johannes Hellebø forretninga i 1920. Frå 1930 dreiv Raasholm butikken åleine.

Magnus Fasting

var første handelsmann i Bjordal, uvisst kva årstal han starta. I 1891 starta Jens Sørebø handel i bygda.

I.L. Systad

starta i 1898 landhandel i Vadheim.

Hans A. Bjordal

starta landhandel i Bjordal i 1891. Einar Bjordal som overtok i 1903, var også damskipsekspeditør.

Endre Trædal landhandel

Endre Trædal starta i 1894 landhandel i Vadheim. I 1909 selde han butikken til Christian Vik og bygde Trædals Hotell (sjå Gjestgjevarstader i Høyanger). Trædal var også postopnar i Vadheim og medskipar og banksjef i Vadheim Privatbank.

Andreas A. Nordeide

starta i 1895 landhandel på Nordeide. Han var også damskipsekspeditør og telefonstyrar. I 1938 stod det noverande forretningsbygget ferdig. Her var det også plass til pensjonat med 30 senger (sjå elles Nordeide som knutepunkt under Båtruter i Høyanger).

I.L. Systad

starta i 1898 landhandel i Vadheim.

Christian Vik landhandel

Christian Vik starta i 1900 landhandel i Vadheim.

Berge B. Sørbø

starta landhandel på Søreide ca. 1900, og dreiv til ca. 1905.

Einar Bjordal

starta i 1903 landhandel i Bjordal. Han hadde også postopneri, telefonstasjon og damskipsekspedisjonen i bygda.

Lasse Torvund

starta landhandel i Torvund i 1907.

Nils Vattekar

overtok i 1909 landhandelen etter Sjur Hansen Vadem (Sjur i Veim). Bygde i 1930 nytt forretningsbygg med bakeri. Han dreiv også tønnefabrikk.

Thomas Søreide

starta landhandel på Søreide i 1913.

A/S Høyanger Landhandleri

vart starta i 1916 av A/S Høyangsfaldene. Vart nedlagd i 1921, og Høyanger Samvirkelag tok over lokala.

Høyanger Samvirkelag


Hjetland & Haaland ass. landhandel

i Høyanger vart skipa i 1923. I.G. Haaland tok seinare over som eineeigar, og var i tillegg også radioforhandlar.

Johannes Myren

starta i 1924 landhandel i Lavik. Han var ein kjend skinnhandlar i distriktet.

Lasse Bruaas

starta 1924 landhandel i Lavikdal. Han kombinerte butikkdrifta med gardsdrifta.

Endre Oppedal

starta landhandel i Lavik i 1926.

Olav Sæbøe i Sæbøe-familien

Tomas Kvammen

starta i 1926 landhandel i Lavik, og bygde også eiga kai og pakkbud.

Sæbøe-familien


Vadheim Samvirkelag

vart skipa i 1937, og vart seinare ei avdeling av Førde Samvirkelag.

Ivar T. Kvammen landhandel

i Lavik – sjå Tomas Kvammen .

Atle's Daglegvarer

på Kyrkjebø vart skipa i 1972 av Atle Ljotebø. Han overtok forretninga etter onkelen Harald Kyrkjebø, som hadde drive forretning i bygda sidan mellomkrigstida. Atles Daglegvarer bygde noverande forretning i 1985 og hadde i 2000 ei omsetning på 11 millionar kroner.
Atles Daglegvarer. Foto: Ottar Starheim, NRK

Sjå også:
Industri og næring i Høyanger


MEIR OM HØYANGER 
Høyanger kommune

 
Aviser og media i Høyanger
Historia i Høyanger
Industri og næring i Høyanger
Kjende personar i Høyanger
Kommunehistoria i Høyanger
Krigshistoria i Høyanger
Kyrkjer i Høyanger
Samferdsle i Høyanger
Skular i Høyanger
Verd å sjå i Høyanger

 
Video frå Høyanger
Lyd frå Høyanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no