Dei fleste historikarane er samde om at dei mektige Eilivane på 1200-talet hadde tilhald i Naustdal i Sunnfjord.
Den første av dei tre Eilivane var lendmann, og i 1263 var Eiliv frå Naustdal med kong Håkon Håkonson til Skottland for å hevde norske rettar der. I 1276 var han med kong Magnus på hærferd til svenskegrensa. Året etter vart han av ukjend grunn drepen.
Sonen Eiliv Eilivson vart riddar, og i 1309 fylgde han kong Håkon Magnusson til Danmark, der dei skreiv under fredspakt med danskane. I 1319 var han tilstades då avtalen om at Magnus Eriksson skulle vere konge over svenskane vart underteikna.
Den tredje Eiliv frå Naustdal vart også riddar, og i 1347 overtala han kong Magnus om å søkje paven om å få gifte seg med Gyrid, som han var i slekt med. Han var medlem av riksrådet. Både han og kona Gyrid drukna i 1358, og med dette var stordomstida til denne slekta ute.
Eilivane hadde store jordeigedomar over heile landet, og mykje av dette godset selde dottera Margrethe då foreldra drukna. Bjørgvin bispesete eigde mykje av jorda i Naustdal i seinmellomalderen. Seinare kom mykje av jorda under
Svanøy-godset, som ved fleire auksjonar i 1726 vart delt opp i mindre einingar. I Naustdal gjekk såleis 110 gardar – eller 2/3 av bygda under hammaren. Av desse vart 81 gardar kjøpte av oppsitjarane – d.v.s. dei leiglendingane som budde og dreiv garden.