|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Industri og næringsliv i Førde: Forretningsfamilien HjelmelandForretnings-familien Hjelmeland frå Bygstad, syskena Gunnar (1923-1978), Andreas f. 1928, Finn (1932–1995), Signe Hjelmeland Bruland f. 1936 og yngstemann Fritz f. 1939, har spela ein sentral rolle i utviklinga av Førde heilt sidan tidleg 1950-tal. (Sjå også Gaular kommune). Publisert 06.09.2001 15:26. Oppdatert 02.03.2007 14:14.flytta etter nokre år som murmeister i Bergen til Førde i 1949, og bygde på få år opp den største entreprenørforretninga i Sogn og Fjordane. Første store oppdraget i Førde var bygging av Førde Meieri som stod ferdig i 1954. I 1950 bygde han sitt første forretningsbygg i sentrum (der m.a. Dressmann og Fretex-butikkar har halde til), og i 1960 forretningsbygget Førde Varehus, som seinare har vorte utvida mange gonger og husar kommuneadministrasjonen i byen. I 1968 overtok Andreas Hjelmeland alle aksjane i den kombinerte møbel- og utstyrsforretninga Førde Varehus som til då hadde vorte driven av Audun Hukset.
Eige flyI 1957 kjøpte Andreas Hjelmeland som den første i fylket eige fly, og i 1966 skipa han Førdefly som med sjøfly m.a. dreiv avisflyging og charterflyging med daglege ruter på Bergen (sjå samferdsle). Andreas Hjelmeland bygde eigen hangar og sjøflyhamn på Øyrane. Hjelmeland spela ei sentral rolle då småflyplassen på Øyrane vart bygd i 1971, og hangarbygget tente som stasjonsbygning med kontrolltårn for småflyplassen heilt til den nye flyplassen på Bringeland vart opna i 1986.
Andreas Hjelmeland bygde også lager og forretningsbygg i Halbrendslia (noverande Førde Bygg AS) og forretningshuset Fokusgården i sentrum sør i 1972. Andreas Hjelmeland var i lang tid den største entreprenøren i Sunnfjord og har bygd ei mengd store forretningsbygg, fabrikkar og skular kringom i heile fylket.
Andreas har overlate drifta av eigedomane til sønene Frank Hjelmeland f. 1951 og Arle Hjelmeland f.1958. Frank har m.a. utvida Førde Varehus mykje sidan han tok over, og Arle bygde i år 2000 det karakteristiske restaurantbygget Pikant ved Langebrutorget i sentrum sør.
Les meir om:
· Gunnar Hjelmeland
· Finn Hjelmeland
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|