SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Førde:

Forretningsfamilien Hjelmeland

Forretnings-familien Hjelmeland frå Bygstad, syskena Gunnar (1923-1978), Andreas f. 1928, Finn (1932–1995), Signe Hjelmeland Bruland f. 1936 og yngstemann Fritz f. 1939, har spela ein sentral rolle i utviklinga av Førde heilt sidan tidleg 1950-tal. (Sjå også Gaular kommune).

Publisert 06.09.2001 15:26. Oppdatert 02.03.2007 14:14.

Andreas Hjelmeland

flytta etter nokre år som murmeister i Bergen til Førde i 1949, og bygde på få år opp den største entreprenørforretninga i Sogn og Fjordane. Første store oppdraget i Førde var bygging av Førde Meieri som stod ferdig i 1954. I 1950 bygde han sitt første forretningsbygg i sentrum (der m.a. Dressmann og Fretex-butikkar har halde til), og i 1960 forretningsbygget Førde Varehus, som seinare har vorte utvida mange gonger og husar kommuneadministrasjonen i byen. I 1968 overtok Andreas Hjelmeland alle aksjane i den kombinerte møbel- og utstyrsforretninga Førde Varehus som til då hadde vorte driven av Audun Hukset.

Eige fly

I 1957 kjøpte Andreas Hjelmeland som den første i fylket eige fly, og i 1966 skipa han Førdefly som med sjøfly m.a. dreiv avisflyging og charterflyging med daglege ruter på Bergen (sjå samferdsle). Andreas Hjelmeland bygde eigen hangar og sjøflyhamn på Øyrane. Hjelmeland spela ei sentral rolle då småflyplassen på Øyrane vart bygd i 1971, og hangarbygget tente som stasjonsbygning med kontrolltårn for småflyplassen heilt til den nye flyplassen på Bringeland vart opna i 1986.

Andreas Hjelmeland bygde også lager og forretningsbygg i Halbrendslia (noverande Førde Bygg AS) og forretningshuset Fokusgården i sentrum sør i 1972. Andreas Hjelmeland var i lang tid den største entreprenøren i Sunnfjord og har bygd ei mengd store forretningsbygg, fabrikkar og skular kringom i heile fylket.

Andreas har overlate drifta av eigedomane til sønene Frank Hjelmeland f. 1951 og Arle Hjelmeland f.1958. Frank har m.a. utvida Førde Varehus mykje sidan han tok over, og Arle bygde i år 2000 det karakteristiske restaurantbygget Pikant ved Langebrutorget i sentrum sør.

Les meir om:

· Andreas Hjelmeland
· Fritz Hjelmeland

· Gunnar og Finn Hjelmeland

· Gunnar Hjelmeland
· Finn Hjelmeland

MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no