SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Førde:

Flyplassen midt i industriparken

Flyplassen på Øyrane på 1980-talet
Flyplassen på Øyrane på 1980-talet
I 15 år hadde Førde ein av dei merkelegaste flyplassane i landet: Den var plassert midt i eit industriområde der store kraner på skipsverftet måtte køyrast til side når ruteflya skulle lande.

Publisert 29.08.2001 09:23. Oppdatert 10.05.2007 14:06.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Straks Førde vart utpeika som vekstsenter i 1965 starta kommunen planlegging av ny flyplass. I samband med utmudring for kai til det nye industriområdet på Øyrane, vart den oppmudra massen brukt til bygging av ei flystripe i den nordlege delen av industriområdet. Arbeidet med flyplassen hadde slikt hastverk at kommunestyret ikkje hadde fått gjort formelt vedtak om at ein skulle byggje kommunal flyplass før grovfyllinga av flystripa var ferdig!
Den kommunale flyplassen på Øyrane vart opna for trafikk i 1971, same året som Ankerløkken opna sitt nye skipsverft i nabolaget.

Verftskranane måtte vike

Så lenge småflyplassen på Øyrane vart nytta, måtte dei store verftskranane køyrast til side for å kome ut av den påbodne sikringssona når Widerøe sine Twin Otter-fly skulle lande og lette.

I drift i 15 år

Frå landingsstripa nord på Øyrane gjekk det taxebane sør til oppstillingsplassen ved ekspedisjonsbygget ved Jølstra. Langs taksebana stod industribygga tett innpå flyvengene.
Flyplassen på Øyrane fekk på grunn av plasseringa berre mellombels driftsløyve, og i 1986 var den avløyst av ny Førde Lufthamn, bygd på Bringeland i Gaular.

Nye Førde lufthamn ligg på Bringeland i Gaular kommune. (Foto: NRK)

Sjå: Flyplassen på Bringeland


I 2001 har Førde Lufthamn fleire daglege flyavgangar m.a. til Bergen og Oslo.

Om Førde som vekstsenter, sjå:
Historia i Førde

MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
FLYPLASSAR I SOGN OG FJORDANE 
Florø lufthamn
Førde lufthamn - Bringeland
Sandane lufthamn - Anda
Sogndal lufthamn - Haukåsen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no