E 39 er sambandslina sørover til Bergen og nordover til Nordfjord, og etter den andre vegaksen aust-vest kan ein reise til Florø på ein dryg halvtime og til Sogndal på halvannan time. I Førde finn ein eitt av dei største rutebilselskapa i landet – Firda Billag. I 1971 vart den første flyplassen i Sogn og Fjordane opna på Øyrane i Førd, og i lang tid var Førde ”telehovudstaden” i fylket.
|
Den gamle driftevegen frå Hyen gjekk heilt til Haukedalen (biletet) og Viksdalen. (Foto: NRK) |
Gamle driftevegar gjennom Førde
Frå gamalt av gjekk det ein drifteveg frå Hyen i Nordfjord og vidare gjennom Trodalen til Angedalen i Førde. Driftevegen gjekk vidare sørover framom Farsund og over til Viksdalen i Gaular. Krøterdriftene tok seg over til Sogn gjennom Sværeskaret på Gaularfjellet. Frå Sværefjorden vart dyra førde i båt mot bygdene i indre Sogn og derfrå til Austlandet (sjå Aurland kommune), der det meste vart seld som slaktefé.
Også mellom Jølster og Haukedalen i Sunnfjord og til Vetlefjorden var det ferdsleveg over Vareggi, men det er uvisst kor mykje denne vart brukt til fédrifter.
I Førde finn vi to kjende slektsnamn med opphav i Aurland: Berqvam og Flåm. Begge slektene stammar frå driftekarar frå Flåm som kjøpte seg gardar i Førde. Begge desse gardane; Falkensten ved kyrkje og ein gard på Hafstad, er nytta til sentrumsutbygging.
Vegen over Tynningen vart i 1785 avløyst av Den trondhjemske Postvei då denne vart opna mellom Førde, Mo og Vassenden.
|
Ferdslevegen mellom Jølster og Førde gjekk over Tynningen. Foto: Kjell Arvid Stølen. |
Heilt frå 1100-talet måtte bønder og kystfolk å stille opp som gratis rorskarar eller kuskar for embetsmenn, adel og geistlige når dei var ute på reise kringom i kongeriket.
til fylkeskommunen var plassert i Førde frå 1956 til 1976.
Jernbana mellom Vadheim og Sandane gjennom Førde var høgt prioritert i den store transportplanen for fylket som vart lagt fram i 1920.
Heilt fram til vegen over Vasslia mot Fauske og Solheimsdalen vart opna i 1975, måtte folket frå dei vestlegaste bygdene i Førde kommune nytte rutebåtane på Førdefjorden til godstransport.
I 1966 starta entreprenør
Andreas Hjelmeland flyselskapet Førdefly.
I 15 år hadde Førde ein av dei merkelegaste flyplassane i landet: Den var plassert midt i eit industriområde der store kranar på skipsverftet måtte køyrast til side når ruteflya skulle lande.
Den første postruta gjennom Førde vart starta kring 1650, og gjekk då utanom noverande Førde sentrum:
Førde var tidleg ute med eigen telegrafstasjon, og staden utvikla seg etter kvart til eit administrasjonssenter for teletenestene i Sogn og Fjordane. I ein periode frå 1975 til 1993 hadde Førde teledistrik ansvaret for alle teletenester samt alle radio- og fjernsynsstasjonar i heile fylket.
Hovudsendaren for radio og fjernsyn på Hafstadfjellet vart bygd i 1958.
Rutebilselskap
- sjå
Firda Billag under Industri og næring.