|
Nils L. Landmark var stamfaren til Tysse-greina av Landmarkane. |
Ætta kom frå Värmland i Sverige. Stamfaren til Tysse-greina, sorenskrivar
Nils L. Landmark, var son til ein kunstvevar i Bergen. Då Nils vart utnemnt til sorenskrivar i Sunnfjord i 1809, kjøpte han Tysse-garden, som vart verande i Landmark-slekta til 1874.
Landmark bygde straks etter gardskjøpet det store herskapshuset som vi no kjenner som Lillingstonheimen. Han bygde hageanlegg med allèar ned mot sjøen, og anla eigen familiegravplass - "Fredensborg" - i 1824. Tysse-garden vart eit mønsterbruk for si tid.
|
Fredensborg er familiegravplassen til Landmark-slekta på ei høgde på Tysse. (Foto: A. Veien, NRK) |
På eit underbruk som heitte Fagervik, budde
Johan Widing Heiberg Landmark frå 1833 til 1846. Johan Widing Landmark var advokat og ein av sønene til
Nils L. Landmark. Han vart første ordførar i Fjaler i 1837. I 1847 vart han fut i Sogn med bustad i Balestrand - sjå:
Futegarden Askelund.
Leitet utskild
I 1875 vart garden Leitet skilt ut frå den store Tyssegarden, og på Leitet busette distriktslege
Lars Stub Heiberg Landmark seg. Han var ein av sønene til sorenskrivar
Nils L. Landmark på Tysse gard, og var den første distriktslegen i Sunnfjord - sjå:
Helsestellet i Fjaler.
Lars hadde bygde eit stort, herskapeleg hus på Leitet alt i 1844. Her dreiv døtrene
Marie Landmark og Barbra Landmark (1848-1904) husstellskule for jenter 1883-1893, og broren deira,
Nils Landmark, vart leiar for ei stor misjonærgruppe som drog til Madagaskar. Ei anna syster,
Edle Landmark, dreiv i mange år gardbruket på Tysse og var postopnar.
|
Leitet vart skilt ut til ein av Nils L. Landmark sine søner; Lars Stub Heiberg Landmark. (Foto: Asle Veien, NRK) |