SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Jølster kommune:

Kjende personar i Jølster fødde år 1900-1930

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 21.08.2001 14:14. Oppdatert 13.04.2007 11:07.
Førre side:
· Kjende personar i Jølster fødde år 1850-1900

Bertel Jensson Flaten

(1900-1963) frå Jølster, busett i Førde. Lærar og politikar for Venstre. Skuleinspektør i Førde frå 1960. Flaten var ordførar i Førde frå 1952, og formann i fylkestinget 1956 (fylkesordførartittel vart innført seinare). Vararepr. til
Stortinget 1954-1961, og møtte på Stortinget 1958-1960.

Petter Olsson Paulen

f.1902, frå Gjesdal. Kjend spelemann, som m.a. spela i 130 brudlaup.

Nils J. Helgheim

(1903-1982) frå Helgheim. Bonde og politikar for Bondepartiet/ Senterpartiet.

Johanna Kjøsnes Sunde

(1905–1996) frå Kjøsnes. Kontorfunksjonær og politikar. Var den første kvinna i Jølster kommunestyre og formannskap.

Toralv Flatjord

(1906-1997) frå Stardalen. Kunstmålar, og ein av ”Astrup-elevane” i Sunnfjord (sjå Nikolai Astrup). Debuterte på Vestlandsutstillinga 1929. Har sidan delteke på ei rad kollektivutstilingar i inn- og utland. Har halde 4 separatutstillingar, og er innkjøpt av fleire galleri.

Knut Øygard

(1907–1951) frå Stardalen. Prest og lærar. Slekta gav i 1954 ut dikt og prosasamlinga ”Unge Hallvard”.

Johan M. Skrede

(1908–1993) frå Skei. Vegvaktar og Arbeidarparti-politikar.

Sverre Kvammen

(1911–1944) frå Eikås. Handelsmann og motstandsmann under 2. verdskrig.
Anders O. Klakegg. Foto: Firda

Anders O. Klakegg

(1913–1990) frå Klakegg. Bonde og forfattar, som har gjeve ut fleire romanar med historisk og mytiske tema på Samlaget. Forfattar av ættesoga for Jølster 1985.

Audhild Viken

(1915-2000) frå Skei. Grunnleggjar av Audhild Vikens Vevstove.

Olav J. Befring

(1915-2000) frå Befring. Bonde og sjølvlærd botanikar og amatørastronom.

Ludvig Eikaas

f. 1920 på Eikaas. Målar, grafikar og skulptør.

Nils Bruland

(1922–2000). Bilethoggar, fødd i Eivindvik, Gulen. Frå 1974 busett i Jølster.

Sverre P. Befring

f. 1923 i Stardalen. Bonde og Senterparti-politikar. Kommunestyre-medlem frå 1960. Ordførar 1974-1982. Styreleiar i Norske Kommuners Sentralforbund si fylkesavdeling 1976-1979.

Sverre J. Befring

(1923-2003) frå Stardalen. Bonde og forfattar. Gav 2002 ut boka "Ungdomsår i hærsett land". Leiar i mange år i Stardalen mannskor, og har tonesett fleire songar for koret. Omkom 21. juli 2003 saman med sykena Johanna Tomina og Bjarne i ei silogassulukke på heimegarden.

Kjellaug (f. Hjellbrekke) Lillengmo

f. 1925 frå Hjellbrekke. Har gjeve ut 3 forteljingar og romanar, m.a. med skildringar frå sitt opphald i Venezuela på 1960-talet. Syster til Dagfinn Hjellbrekke (sjå denne under Kjende personar i Jølster fødde år 1930-1950).

Arne A. Viken

f. 1925 på Skei. Musikar og komponist.

Magnus Bolseth

f. 1928 frå Sandane, fødd i Jølster. Grunnleggjar av suksessverksemda Bolseth Glass.

Neste side:
· Kjende personar i Jølster fødde år 1930-1950
Hovedmeny:
· Kjende personar i Jølster



MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no