Den eldste og raskaste måten å varsle ufred på i gamle dagar, var å tenne vetar.
I 1750 vart det fødd ein mann frå Heggjabygda i Eid kommune som skulle få ei fargerikt liv som soldat i Kongens klær – og som vart opphavet til stadnamnet Ivahavet – ei grunn vik i Deknepollen.
Affæren ved Silden 1810
Under Napoleons-krigane 1810 gjekk dei engelske fregattane ”Nemesis” og ”Belvedere” til åtak på 2 kanonskonnertar som låg stasjonerte på Silda. Engelskmennene tok det norske mannskapet til fange, og forfylgde eindel norske soldatar til fjells ved Osmundsvåg (sjå elles "
Krigshistoria i Selje").
Opprullinga av Stein-organisasjonen
i Bergen 1942 var den første store arrestasjonsbylgja som råka Sogn og Fjordane. Kontakt-nettet i organisasjonen baserte seg mykje på folk i postverket, som m.a. kunne drive etterretning og kurèrverksemd som postfolk ombord i Hurtigruta. Mannen som grunnla organisasjonen, Kristian Stein, var sjølv tilsett ved Bergen postkontor og arbeidde som postekspeditør på Hurtigruta. Alt sommaren 1940 tok han til å drive etterretning. Han organiserte transport av flyktningar over til England og distribuerte illegale aviser.
Stein-organisasjonen vart avslørt i november 1941, og 200 personar arresterte. Kristian Stein sjølv vart avretta. Både i Florø og Måløy vart postfolk arresterte, i Måløy postmeister Halvor Sitje Fjalstad, Harald Sunde og Halvdan Wik. Alle vart sende til konsentrasjonsleirar i Tyskland.
Måløy-raidet 3. juledag 1941 var eit av fleire allierte raid mot Norskekysten som m.a. skulle ha som føremål å villeie tyskarane. Liknande raid vart gjort mot Lofoten og Stord.
Etter Måløy-raidet bygde tyskarane nokre av sine sterkaste festningsanlegg på Norskekysten langs skipsleia ved Måløy: Fjellfestningar med tunge kanoner var bygde på Halsør, Osmundsvåg, Måløysundet, Blålid og Angelshaug. (Sjå
Fortet på Halsør ,
Fortet i Osmundsvåg ,
Store kystfort i Vemmelsvik og Blålid og
Torpedobatteriet på Angelshaug .)
16 av desse fjellbunkerane er framleis intakte, og ved Måløy kyrkje fører ein nyrestaurert trappestige med 250 trinn opp til kanonstillingar og vaktpunkt over Måløysundet. Kommandoen for kystavsnittet vart flytta frå Nordfjordeid til Måløy etter Måløy-raidet.
Kommandoen for kystavsnittet låg det første krigsåret på Nordfjordeid, og stridshandlingane frå tysk side vart leia derfrå under Måløy-raidet.
Like aust for fyret på Kråkenes bygde den tyske marinen ein radar i mars 1942.
Fem nordfjordingar – fire frå Vågsøy og ein frå Innvik – vart drepne då frakteskuta «Store Bill» frå Måløy vart bomba.
Hausten 1943 vart Sogn og Fjordane delt i to forsvarsavsnitt, det eine for Sognefjorden og det andre for Nordfjord.
Shetlands-farten
førde til at fiskeflåten i Sogn og Fjordane vart sterkt redusert under 2. verdskrig. Av dei 300 norske båtane som drog til Shetland, kom 50 frå Sogn og Fjordane, og av dei 41 fiskebåtar. Med desse reiste omlag 500 personar. I Vågsøy var største våpenlageret plassert på øya Silda.
Telavågaksjonen våren 1942
førde til opprulling av våpenruter og motstands-grupper også i Vågsøy kommune. Våpen-ruta frå Vetvik på Bremanger-landet førde til at Sverre Skibenes ( sjå denne) og Ragnar K. Solheim i Måløy vart arresterte og sende til konsentrasjonsleirar i Tyskland. På Silda vart fem mann arresterte og sende i fangenskap: Marius Silden, Rasmus N. Silden, Mons N. Silden, Andor N. Silden og Per Sætren.
Verst råka aksjonen Bulandet og Værlandet i Askvoll og Grytøyra i Fjaler kommune, der 21 mann hamna konsentrasjonsleirar i Tyskland, og tre av dei omkom der. Razziaen førde óg til arrestasjonar av Johan Hunvik, John Lillestøl og Johan Holst i Eid – Les meir om Telavåg-aksjonen under "
Krigshistoria i Askvoll",
Krigshistoria i Fjaler og "
Krigshistoria i Eid".
1944 vart tre Linge-karar sette i land på Gangsøy i Fåfjorden. Oppdraget var å sprengje fiendtlege skip på hamna i Måløy.
Hendanes fyr
ved Torskangerpollen var det fyret som var hardast råka då dei allierte på slutten av krigen freista å setje kystfyra ut av spel. Ved eit åtak på Hendanes fyr vart ungguten Audun Færestrand stygt såra i ein fot.
Flyangrepet i 1945
I april 1945 sette dei allierte inn eit stort flyangrep på tyske skip på hamna i Måløy. Fleire skip vart skotne i senk og rende på grunn med skadar. Ein reknar med at over 52 tyskarar miste livet ved åtaket, som er minna ved ein eigen stein på Moldøen. (Høyr lydkutt øvst på sida.)
NS-ordførar omkom i ”Thekla”-eksplosjonen
Etter krigen vart arresterte medlemmer av Nasjonal Samling sette til å rydde opp og fjerne ammunisjonslager etter tyskarane. I alt 20 norske NS-fangar og vaktmannskap omkom då ammunisjonslekteren ”Thekla” gjekk i lufta ved Oddane i Florø den 1. september 1945. Mellom desse var NS-ordførar i Sør-Vågsøy, Ingolf Hagevik, og kjøpmann Bjørn Lem frå Måløy.
- eit oversyn.