SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Jølster og Førde:

Gamle vegsamband Førde-Jølster

Den viktigaste ferdslevegen mellom Jølster og Førde gjekk frå gamalt av over fjellpasset Tynningen mellom Fluge i Jølster og Grimeland i Angedalen. (I eldre tid låg handelssenteret i Førde ved kyrkja, d.v.s. på nordsida av Jølstra).

Publisert 13.08.2001 14:10. Oppdatert 03.01.2006 14:28.

Ferdsla over Tynningen gjorde at det på 1600-talet vart oppnemnt skysskaffar og skipa skjenkestove på Grimeland i Angedalen.

Ferdsle over Vie

Ein annan veg mellom Førde og Jølster gjekk over Vie til Mo, gjennom Vieskaret. Her vart folk rodde over Bergavatnet frå Farsund til Soleide av ein fast ferjemann som i 1772 fekk tildelt skjenkeløyve. For å kome frå Vie til Sjøahola, var det også fast ferjemann der elva Anga renn inn i Jølstra. Bru over Farsund ved Movatnet vart bygd omlag 1835-1840. Denne steinbrua vart nytta fram til 1938. I ein bisperapport frå 1823 vert det opplyst at det i eldre tider fanst ei bru ved Farsund.

Ny trasé med postvegen

Det var først med Den Trondhjemske Postvei i Jølster i 1785 at vegen over Tynningen vart avløyst av hovudveg langs noverande trasé ved Jølstra. Vegen Førde-Moskog-Vassenden vart utbetra til skikkeleg køyreveg i 1870. Postvegen gjekk i sør opp Halbrendslia mot Langelandsvatnet, Skilbrei, og enda ved skysstasjonen Sveen i Bygstad, der skysstasjonen stilte rorskarar på strekninga ut fjorden til Tross i Dale (sjå Gaular og Fjaler kommunar).

To naust eigde av jølstringar

I gamle dagar hadde jølstringane naust langs fjorden i Førde, m.a. i elva Jølstra på Hafstad, der Førde v.g. skule ligg i dag. Her var det i alt 15 naust, to av dei eigde av jølstringar.

Veg til Steinen

Straks etter at Fylkesbaatane var skipa i 1858 var jølstringane så interesserte i å kome ned til dampen og fjorden at Jølster kommune ytte tilskot til byggjing av vegen frå skysstasjonen på Hafstad (noverande Førde sentrum sør) til dampskipskaia på Steinen – ei strekning på ca. 2 kilometer. Denne vegen vart bygd 1867-1870.

MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no