|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Eid kommune: Eid kyrkje | Eid kyrkje og kyrkjegard. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003) |
bygd 1849. Arkitekt var handelsmann Claus Wiese, byggmeister Ole Olsen Løken. Altertavle frå 1892, måla av Cecilie Dahl. Publisert 16.07.2001 10:38. Oppdatert 22.08.2006 13:02.
Kyrkja er innvendig utsmykka i ”drakestil” av den kjende treskjæraren og målaren Lars Kinsarvik (1846-1925). (sjå også Rugsund kyrkje og Totland kyrkje under Kyrkjer i Vågsøy). To kyrkjeklokker frå 1700-talet. Kyrkjenøkkel med runeskrift frå mellomalderen i Oldsaksamlingen, Oslo. Første kyrkja på Nordfjordeid var ei stavkyrkje på Myklebust.
På Myklebust på Nordfjordeid stod truleg den første kyrkja som vart bygd i Nordfjord utanom klosterkyrkja på Selja. Denne første kyrkja på Eid var ei stavkyrkje, og hadde rang som fjordungskyrkje, d.v.s. hovudkyrkje i sin del av Nordfjord. For innfjorden hadde steinkyrkja på Vereide i Gloppen (sjå Vereide kyrkje) same status. Det er truleg at denne første kyrkja på Myklebust strauk med då gardstunet der brann, for på 1400-talet er det nemnt at Eida-kyrkja står på nabogarden Mel. Dette var ei korskyrkje. I 1689 brann Eida-kyrkja, og i 1692 vart det bygd ei ny korskyrkje på branntufta. Denne kyrkja hadde vakkert interiør med tårnet som takryttar midt på, og vart i 1849 riven og avløyst av kyrkja som står der i dag.
| Eid kyrkje. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|