SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Bremanger:

Handel i Bremanger

Kjelkenes krambu (t.h.) like før 1900. Mannen med hesten er Henrik Frimandslund. (Foto © Fylkesarkivet)
Kjelkenes krambu (t.h.) like før 1900. Mannen med hesten er Henrik Frimandslund. (Foto © Fylkesarkivet)

Publisert 09.07.2001 14:14. Oppdatert 03.05.2007 08:05.

Tidleg fiskehandel på Liset

I ein lun våg på sørsida av Frøya ligg gardane Liset. Den korte vegen til rike fiskefelt gjorde at folket på Liset alt i mellomalderen var kjende som velståande fiskarbønder.

Handelsstaden Rugsund

Handelsstaden Rugsund hadde privilegium som kremmarleie frå tidleg 1600-tal.

Handel og gjestgiveri i Bremanger

Den første kjende handelen i Bremanger kom på Holmen og Grolsberget på Torvanger på slutten av 1600-talet.

Handelsstaden Smørhamn

Handelsstaden Smørhamn hadde handelsprivilegium og vart skysstasjon frå omlag 1680.

Tidleg handel på Nødset

I grenda Nødset på sørsida av Bremangerpollen starta Søren Larsson med fiskehandel kring 1689.

Gjestgiveri i Berle

På 1600-talet var det i nokre år gjestgiveri og skysstasjon i Berle. Skysskaffar Elling Mogensson Berløff budde på garden Lillehauge og var registert som gjestgjevar og skysskaffar i 1640-1650-åra.

Skjenking på Oldeide?

Lokalhistorikar Hans Erik Endal fortel at det truleg på 1840-talet kom to jødar til Oldeide og busette seg i Fåkeila, der dei dreiv ei lita skjenkestove.

Fiskeværet Kalvåg

Fiskeværet Kalvåg vart det sentrale fiskeværet ved sida av Rognaldsvåg og Florø under dei store sildefiskeria kring Kinn og Frøysjøen frå ca. 1800 til 1870.

Handelsfamilien Melstvedt og Lepsøe

Dreiv landhandel, dampskipskai, salteri, fiskebåtar og fraktefart i Kalvåg.

Handel og gjestgiveri på Dombestein

Aust for Davik ligg den vesle grenda Dombestein. Her bygde folk frå den mektige Wiese-ætta eit vakkert hus med halvvalma tak. "Wiesehuset" står framleis like ovanfor riksvegen på Dombestein.

Per Øysteinson Nes

frå Hyllestad starta landhandel i Bremanger kring 1860. Etter nokre få år i Bremanger starta han butikk i Kalvåg. Truleg gjekk han konkurs i 1882, for då vart eigedomen hans selt på tvangsauksjon.

Handelsmann Rasmus Eide

Rasmus Eide frå Selje starta som handelsmann i Kalvåg tidleg på 1860-talet. I 1891 vart krambua hans overteken av Abel Ulriksen.

Bremanger Spareforening

vart skipa i 1871. Selskapet dreiv landhandel, bakeri, og fiskeeksport frå Kalvåg.

Hans Jakobsen Rake

frå Loen kom som gardbrukar til Sandvik i Midtgulen i 1871. I tillegg til garden dreiv Hans med krøterhandel kringom i bygdene, og med fiskehandel frå buda si om vintrane.

Første handelen på Kjelkenes og i Svelgen

I 1877 starta Arnt K. Kjelkenes med postopneri og butikk på Kjelkenes.

Ivar Wiik

starta landhandel på nedre Davik kring 1880. Her vart det også bygd dampskipskai. Vik eigde også gard på Huslid.

Berent Gjertsen Haugland

frå Klubben i Hennøy starta landhandel i eiga sjøbu i Strømmen i Rugsund i 1885. Karl Jesperson Haugland frå Hennøy tok over butikken i 1903, og bygde eige bakeri i 1908. Butikken vart driven til 1965.

Lars J. Fløtre

starta landhandel i Rugsund i 1886, seinare overteke av sonen John Fløtre. Dei hadde også dampskipsekspedisjonen i Strømmen.

Jacob Blaauw Lieske

f. 1849 i Bindalen starta i 1889 landhandel, sildesalteri og fiskeeksportforretning i Kalvåg, og var med og starta reiarlag med fiskebåtar.

A. Vossbotten

starta landhandel på Kalvøya i Kalvåg i 1899. Eigedomen vart seinare kjøpt av fiskehandlar Lars P. Lefdal frå Måløy. Han gjekk konkurs eit stykke ut på 1920-talet.

Fiskeripionérane Rasmus og Johan Vetvik

- Les meir under Vågsøy kommune om dei to brørne frå den einbølte bygda Vetvik på vestsida av Bremangerlandet som kom til Måløy i 1899 og vart fiskeripionérar og store fiskehandlarar, artikkelen: Fiskeripionérane Rasmus og Johan Vetvik.

Ole Antonson Muleli

dreiv kring 1900 ein liten landhandel på ein stad som heiter Lisjemuleli i Midtgulen. Muleli hadde poliomyelitt og døydde i 1912.

P. Terdal

grunnla 1901 handel- og fiskeforretning i Bremanger. Sonen Abraham starta også eige rutebilselskap i Bremanger: Rutebilane i Bremanger. Selskapet har frå 1948 hatt konsesjon på bilrutene på øyane i kommunen – sjå artikkelen Handel og gjestgiveri i Bremanger.

Johs. Frøyen

starta ass. landhandel i Kalvåg 1902.

Karl Haugland landhandel

i Strømmen 1903 – sjå Berent Gjertsen Haugland 1885.

Kristoffer Myklebust

starta landhandel i Ålfoten kring 1910. Broren Jørgen overtok, men gjekk konkurs kring 1924. Butikken låg nede til Thomas Myklebust starta att i 1927. Han bygde kombinert bustad- og forretningsbygg, og like etter 2. verdskrig eit nytt forretningsbygg på nedsida av vegen. Han dreiv forretninga til kring 1970.

Søren Ryssdal

frå Sandane starta landhandel i Ålfoten tidleg på 1900-talet. Den vart einare overteken av Henrik Førde som dreiv til 1929.

Bakeri i Ålfoten

Ei kvinne med etternamn Heggdal frå Innvik starta kring 1910 bakeri i Ålfoten. Det vart seinare overteke av Ola Askevik, men han slutta av helsegrunnar kring 1920.

Reidar Torvanger

starta landhandel og fiskeforretning i Bremanger 1913, og dreiv også fiskebåten ”Hagbard”.

Andreas S. Lofnes

starta landhandel på Lofnes i 1914, og dreiv butikken ved sida av gardsbruk og fiske. Han gjekk konkurs i 1927.

Abraham Sørbotnen

starta landhandel i Kalvåg i 1915.

Henrik Frimannslund

dreiv handel på Kjelkenes før han kring 1917 starta landhandel i Svelgen. – Les meir under artikkelen: Første handelen på Kjelkenes og i Svelgen.

Knut K. Kjelkenes

landhandel i Svelgen vart starta i 1917 av Knut M. Knutson Kjelkenes.

Hamrøy A/S

grunnlagt 1918 i Kalvåg. Dreiv fiskehandel.

Martin H. Torvanger

bygde fiskebu i 1918 og starta landhandel og fiskemottak på Torvanger. Bua låg først på ein holme, men var gjort landfast sist på 1930-talet.

Ingvald Øvrebotten

starta 1921 landhandel i Kalvåg.

Ola Eide

f. 1888 skipa 1921 handels- og fiskemottak m.m. på Ryland. Hadde opptil 40 personar i arbeid i sesongen på 1950-talet.

Paul A. Drageset AS

landhandel på Davik frå 1923 - sjå Ivar Wiik .

Audun Røys

grunnla 1923 handels- og fiskeforretning i Kalvåg.

Svelgen Kjøpelag

vart skipa av dei tilsette ved A/S Bremanger Kraftselskap i 1923.


Elles har desse drive handel:

På Isane Alfred Førde (grunnlagt 1921), i Ålfoten Ths. Myklebust og Henrik Førde. I Rugsund Harald Skaar (sjå "Handelsstaden Rugsund").

Svelgen Kjøpelag

vart skipa av dei tilsette ved A/S Bremanger Kraftselskap i 1923.

Autorisert radioforhandlar

etablerte seg i Svelgen i 1925 – den første i Sogn og Fjordane.

Ivar Apalseth

og ektemaken Katrina dreiv frå 1926 landhandel og fiskemottak i Iglandsvik. Eigedomen vart selt til Laurits Førland i 1958.

B.G. Berge

Jenny og Botolf Berge starta landhandel på Daviknes i 1927. Jenny hadde drive handel i Måløy før ho starta på Daviknes. Landhandelen vart seinare driven av Arnfrid og Bjarne Hammersvik, og vart lagd ned i 1965.

Svelgen Handelslag

vart skipa i 1929. Sjå Svelgen Kjøpelag. Sjå elles artikkelen Første handelen på Kjelkenes og i Svelgen.

Coop Svelgen Handelslag. I bakgrunnen er Svelgen hotell. (Foto: Arild Nybø © 2003)


Rasmus O. Dyrstad

starta landhandel og oljeforretning på Dyrstad kring 1930. Han dreiv også trelastforretning i Svelgen.

Paul M. Leirgulen

starta landhandel i Leirgulen i 1932. Dottera Liv Leirgulen Hamre tok over butikken kring 1980.

Rolf Sande

starta 1932 forretning i Svelgen, med landhandel, bakeri og pensjonat. Han tok då over ei forretning som onkelen Kristen Sande hadde drive i nokre år. Sonen Rolf Sande jr. tok seinare over bakeriet.

Thomas og Hjørdis Myklebust

starta landhandel på Myklebust i Ålfoten i 1933. I 1956 bygde dei nytt forretningsbygg.

P. Igland

grunnlagt i Bremanger 1937 av Peder Igland. Dreiv landhandel på Igland.

Gulen Samyrkelag

på Kjelkenes 1946 - sjå artikkelen Første handelen på Kjelkenes og i Svelgen.

Handel i Berle

Kjøpmann Harald Skaar på det gamle handelssetet Rugsund starta saman med sonen Lars Skaar ein landhandel på Ødegårdsbuda i Berle i 1947.

Ragnar Eikeset

hadde drive mange år som skomakar då han i 1958 starta skobutikk i eige forretningsbygg i Svelgen sentrum. Dottera Berit Randi Eikeset Bakke tok over i 1984 og dreiv fram til ho la ned i 2002.

Hukset A/S

med Audun Hukset i Førde som hovudaksjonær, starta klesbutikk i det nybygde Svelgen samfunnshus i 1961, med Knut Hallset frå Svelgen som dagleg leiar.

Kristen T. Førde

starta landhandel i Ålfoten midt på 1960-talet. Han dreiv også dampskispkaia. Då han døydde i 1997, overtok Ålfoten Nærbutikk AS, og har drive sidan som einaste forretninga i bygda.

Centrum AS

varehus i Svelgen, starta i 1968 av Svein Vågene – sjå Hukset A/S .

Ålfoten Nærbutikk AS

- 1997 - sjå Kristen Førde ovanfor.

Kalvåg Handel AS 1997

– sjå Audun Røys .

COOP Sogn og Fjordane

- sjå Svelgen Kjøpelag.

Sjøbuer i Kalvåg. (Foto: Arild Nybø, NRK)

MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no