SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Aurland og Førde:

Ingolf Christensen

Ingolf Elster Christensen (1872–1943) frå Førde. Jurist og offiser. Fylkesmann og Høgre-politikar.

Publisert 02.07.2001 14:48. Oppdatert 21.02.2007 14:36.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Frå 1907 ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Fylkesmann (amtmann) i Sogn og Fjordane 1910–1929. Fylkesmann i Akershus og Oslo 1929-1941. Frå krigsutbrotet 1940 formann i Administrasjonsrådet fram til september 1940.

Stortingsrepresentant 1922-1924 og 1925-1927. Statsråd i regjeringa Lykke 1926-1928, først som justisminister, deretter som forsvarsminister.

Svigerfar til seinare fylkesmann Nikolai Schei.

Ingolf Christensen

Samferdsle-forkjempar

Ingolf Elster Christensen markerte seg som ein dyktig fylkesmann og pådrivar i viktige saker som samordning og offentleg drift av rutebilar, utbygging av jernbanen og vegnettet, og utbygging av elektrisk kraft til alminneleg forsyning (sjå m.a. Ålfotsaka).

"Flåmsbanas far"

Christensen har fått sitt minnesmerke reist på Flåm stasjon, fordi han vert rekna som fremste forkjemparen for Flåmsbana som sidegrein til Bergensbanen. Lokalt var ordførar Ivar Sævartveit frå Flåm ein ihuga forkjempar for Flåmsbana.

Påtenkt som statminister under krigen

Christensen var fylkesmann i Oslo og Akershus ved krigsutbrotet i april 1940. Ved skipinga av Administrasjonsrådet (forretningsministerium) 15. april 1940 vart fylkesmann Christensen vald til formann. Han var innstilt på samarbeid med tyskarane og ivra etter å finne ei ordning også under riksrådforhandlingane som fylgde. I det påtenkte riksrådet vart han frå alle hald - også frå tyskarane - rekna som ein sjølvskriven statsminister. Då forhandlingane braut saman i september 1940 gjekk Christensen tilbake til fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus og spela sidan inga politisk rolle. Han vart i 1941 avløyst som fylkesmann av NS-mannen Edvard Stenersen.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no