Over halvparten droppar ut av yrkesretta utdanning

Reidun Liljedal Fimreite ved opplæringsavdelinga i fylkeskommunen likar ikkje situasjonen.

– Det er jo klart at tala er er ganske høge. Det er berre halvparten som går ut i lære og resten vel noko anna. Det er jo klart at dette også er ein kostnad for fylkeskommunen, seier Liljedal Fimreite.

• LES OGSÅ: Transportnæringa fryktar for framtida etter politisk nederlag
• LES OGSÅ: – Eg synes det er kjempetrist

Usikre på årsakene

Av dei 850 elevane som går på det fireårige yrkesfaglege løpet med to års utdanning og to års læretid, var det i fjor berre 390 som byrja som lærlingar.

Om lag halvparten av dei som slutta gjekk direkte over i anna utdanning. Den andre halvparten tok seg eit friår. Vi er usikre på kva som er årsakene til at så mange sluttar, Liljedal Fimreite.

– Dette er jo forholdsvis ferske tal for oss. Vi vil jo no arbeide vidare med å kartleggje kva som ligg i dette, sler ho fast.

• LES OGSÅ: Mentorordning skal hindre frafall fra videregående skole
• LES OGSÅ: Dropper ut ved hyppige klassebytter

Fleire her i fylket

Samanliknar ein med tala på landsplan er det to prosent fleire som kuttar ut læretida her i fylket.

Jorunn Eide Kirketeig ved opplæringskontoret Pro er uroa over dei ungdommane som droppar heilt ut.

– Det er uheldig for alle som fell utanfor yrkeslivet å bli gåande og ikkje gjere nokon ting, meiner Kirketeig.

– Meir yrkesretting

Ho har følgjande resept for å få elevane til å oppretthalde interessa for faget og å gå vidare over til læretida.

– Vi må få enda meir yrkesretting under utdanningane. Særleg medan dei er på skule slik at dei ikkje blir leie. Når dei så er ute i lære må det leggjast godt til rette for at dei får motiverande arbeid og forstår yrkeslivet som ein spennande arena å utvikle seg på, seier Kirketeig.