Geitene er så godt som altetande, og dei er ekspertar på å gnage i seg småskog som stengjer for utsynet. Hilde og Ragnvald Søgnesand har i alt 130 geitekje som dei har spreidd på fire ulike område langs Jølstravatnet i Sogn og Fjordane.
– Kjekkare å sjå eit stelt gardsbruk
– Geitene våre må sjølvsagt ha eit beite å gå på. Når dei i tillegg kan beite ned nedlagde gardsbruk og rydde kratt og skog, slik at det ser bra ut, så er det avgjort eit pluss. Eg synest det er mykje kjekkare å sjå på eit stelt gardsbruk enn der det berre får vekse vilt, seier Ragnvald.
Etter berre tre veker i dei bratte bakkane ved vegen har mykje av graset blitt til geitemat, og Hilde Søgnesand seier at det er berre starten.
– Det brukar å sjå temmeleg snaua ut om hausten når vi tek dei inn.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
(Artikkelen held fram under biletet).
Nestleiar Brita Skallerud i Norges Bondelag er samd med Ragnvald Søgnesand når han seier at rydding er viktig.
– Det er ikkje noko hyggeleg å vere turist når det gror til. Alle ynskjer at det skal vere eit ope landskap og at folk kan sjå at det faktisk har budd menneske der i kanskje årtusen.
Kjerringar mot straumen
Men med færre aktive gardar i landet vert det og færre geiter til å rydde. Sidan 2007 har talet på mjølkegeiter gått ned med 25% i Sogn og Fjordane, og 17% på landsbasis. Hilde og Ragnvald Søgnesand er kjerringane mot straumen når dei har valt å satse på geiter.
– Vi synest det er bra å drive med geiter.
Men sjølv om talet på mjølkegeiter går ned aukar talet på ammegeiter, sidan kjøtet er meir ettertrakta. Leif Jarle Asheim i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning, trur dei kan få meir å seie for landskapsrydding.
– Geitene kan vere eit veldig nyttig bidrag til å halde landskapet ope.
(Artikkelen held fram under biletet).
Et alt, også straumkablar
Kjeflokken klatrar oppetter geitebonden når han kjem med desserten - ei bøtte med kraftfor. Ragnvald Søgnesand har erfart at geitene har ein voldsom appetitt på alt frå gras til straumkablar.
– Vi hadde ein installasjon i fjøsen med ëin elektrisk kabel. Utanpå den hadde vi lagt eit tjukt, hardt plastrøyr. Men etter berre nokre få veker hadde dei gnege hol på den harde plasten, i tillegg til å ha gnege av heile den tjukke kabelen med seks leidningar inni.
Men i bakkane ved Jølstravatnet er det ikkje straumkablar geitekjea kan gå laus på. Derimot er det mykje kratt som etter kvart hamnar i geitemagane. Når sommaren er over er det heilt rydda, seier Hilde Søgnesand.
– Mange som bur på andre sida av vatnet snakkar om desse kjea, korleis dei har forandra garden her borte, så dei kan rydde.