Elefantprat

Av Hilde Nilsson

HØR REPORTASJEN

Elefanter snakker sammen ved hjelp av ulike lyder, forteller Joyce Poole. Hun og mannen Petter Granli er prosjektsansvarlig for The Savanna Elephant Vocalization Project/Elephant Voices som starta i 2001/2002. Nå er de hjemme i Sandefjord, og går gjennom video og lydopptak.

Foto: Petter Granli/ElephantVoices

Opptrekkbare leker

De humrer når de spiller av lyder av en liten babyelefant som sitter fast. Joyce forteller at de små beveger seg som opptrekkbare leker. De stotrer av gårde, med ukoordinerte bevegelser og snabelen veivende til alle kanter. Egentlig ser de ganske merkelige ut.

Joyce Poole har studert elefanter i 30 år, og har bodd i Kenya i store deler av sitt liv. Mannen, Petter er egentlig utdanna økonom, og begynte først å jobbe med elefanter etter at han traff Joyce.

Nylig ble det oppdaga at elefanter er en av de få artene som kan etterligne andre lyder. De gjør dette for å skape tilhørighet i en flokk, forteller Poole.

Svaier på Sirkus

Sirkus og zoologiske hager er ikke et egna sted for elefanter, sier Petter Granli. Han forteller at en kan se det på ansiktsutrykker til elefanten at den ikke har det bra.

Enda tydeligere blir det når man ser på hvordan den beveger seg. Elefanter trenger mye mosjon, og får den ikke det begynner den å svaie når den går. Det er et tegn på at den ikke har det bra.