Nå er vi gått inn i bunadstiden, nasjonaldrakt heter det også, men det er jo i grunnen feil, for bunadene er jo ikke nasjonale,tvert i mot. De er svært lokale, og det er det som er stridens eple.
Stridens eple passer for øvrig godt i denne sammenhengen, for i følge gammel gresk historie var det uenighet om hvem som var penest det gjaldt, da stridens eple ble utdelt. Prins Paris fikk sin Helena, riktignok måtte han bortføre henne, og så ble det krig.
Bunad – ifølge min ordbok kommer det av å bu seg, forberede seg, så når man tar på bunad så forbereder man seg i klesvegen. Det er det som er meningen, folk forbereder seg til fest. Og nå er det tiden for det. Det er snart 17.mai, den store bunadsdagen og de som ikke har, er alt mye for sent ute. Nylig ble det fortalt at det er fem års leveringstid på å få sydd seg en bunad.
Men det er altså litt av et stridens eple, det skulle vi jo ikke tro når det gjelder noe så fredelig og festlig som et festplagg. Men altså. Det er som sagt ingen nasjonaldrakt, ettersom den ikke er nasjonal, tvertimot hører draktene til i Fana, Nordfjord, Telemark, Fusa og så videre. Det heter for eksempel Fanabunad eller Setesdalsbunad for å vise at den opprinnelig kommer derfra og at bæreren av den også kommer derfra.
Den er på en måte et slags identifikasjonstegn, en slags klesvegens dialektuttrykk. Mange tar det svært alvorlig, det er det opprinnelige som er viktig. Skal man ha identiteten, må den også være ekte. Så kan vi spørre oss, er det viktig da, i dag når folk sier kjørt og skjole i stedet for skjørt og kjole, og dialektene blir så utvannet at det snart ikke er noen som kan si hvor du kommer fra ut fra hvordan du snakker.
Noen av disse draktene blir ikke engang anerkjent som bunad, for eksempel her i Bergen, her heter det visstnok Bergensdrakt, for det finnes ingen orginial festdrakt herfra. Så er det noen som tilpasser de originale draktene fordi de ikke liker enkelte detaljer, livet må sitte litt høyere eller brystduken må forandres litt, og da blir det spørsmål – nesten krig – om det ER en bunad.
Det viktigste spørsmålet er kanskje hvorfor noen ønsker å gå med disse plaggene, tunge og uhamslige og varme og dyre som de jo er, og da må jo svaret være at de skal gi en slags identitet. Og en identitet bør jo være ekte. Jeg mener hvis du ikke har den fjerneste tilknytning til Sunnfjord, er det på en måte litt søkt om du går med Sunnfjordsbunad.
Og dersom du har tilknytning til Fana, er født og oppvokst der, og derfor ønsker å uniformere deg med en Fanabunad, så må jo halve vitsen være at det er en ekte unform. Det er jo litt over kanten dersom en løytnant i Marinen for eksempel går med flyvåpenets uniformslue fordi han synes den er penere. Det ville det sikkert bli slått ned på av rette vedkommende.
Så da er det vel ikke rart at de som har rekonstruert i sitt ansikts sved hvordan disse bunadene var i gammel tid, blir litt oppbragte når historieløse festdeltakere flikker på dem etter eget forgodtbefinnende. På den annen side, er det fest så er det fest, og da skal man altså være ”budd i klesvegen”.
Men dersom man ikke er fra Fusa eller ikke er fornøyd med bunaden som kommer derfra, så kan man vel finne noe annet som ser fint ut, og likevel få utbytte av festen??
(Av Dagfinn Malt 2/5 2001)
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
