Vang har gått den korteste vei mellom to punkter og debuterer nå i utlandet uten å gå veien om et norsk forlag.
- Det er første gang at en nordmann debuterer som forfatter i et annet land, sier litteraturviter Nils Magne Knutsen ved Universitetet i Tromsø.
Knutsen mener man må helt tilbake til Ottar fra Lenvik som dro ut til England i 870, for å finne et liknende tilfelle. Vikingen og eventyreren kom ut i bokform der på engelsk.
- Det var jo ikke Ottar selv som var forfatter - teksten ble skrevet av kong Alfreds skrivere. Men etter dette tror jeg ikke noen nordmenn har kommet ut i utlandet først, sier han.
Bjørn Vang - foto: Ivar Jensen
1135 år etter Ottar er det altså journalisten Bjørn Vang - opprinnelig fra Målselv, men nå bosatt i Bodø - som får smake æren av å komme i bokhyllene i den gamle stormakten og sjøfartsnasjonen så langt sør og vest som du kommer på den iberiske halvøy.
Den fremmede
Og som Ottar, var Bjørn en fremmed da han sommeren 2002 kom til Lisboa og den gamle sjørøverbydelen Alfama i skråningen ned mot Rio Tejo - med flyttelass nok til et års opphold.
- Jeg tok fri fra jobben, forlot Norge og bodde et lite år i et lite smug i Lisboas eldste bydel - der hunder og katter, gamle menn og kvinner regjerer sammen med enkelte mer tvilsomme figurer - der de griller sardiner så det lukter svidd i nabosmugene, der du alltid går på kafé i lunsjen og mesker deg med bacalhau eller nygrilla sardiner, dourada eller kanskje makrell, og der rødvinen er billig, forteller han.
Figurene
Figurene i boken hans har da også sitt opphav i høyst levende mennesker han traff i Alfamas trange smug og små åpne plasser.
- Det kan også være mennesker jeg bare så på litt avstand - i en park eller på en merkelig bar. Min rolle som forfatter blir å skrive en historie om dem - en historie som er mulig. Og så skriver jeg om portugisernes drømmer og håp - om egne liv og om nasjonen, sier Vang.
Betrakteren
En av grunnene til at boka hans ble antatt av et portugisisk forlag, kan være at han også har vevd inn glimt av sjelen til den fremmede - betrakteren, mannen på utsiden, den ensomme ulven.
- Jeg skriver om det jeg kaller alenehetens time, betrakterens blikk i skumringen i storbyen Lisboa. Men jeg skriver også om hvordan det er å være nordlending i storbyen ved Rio Tejo - om mitt nære forhold til den nordlandske naturen, slik at de skal forstå litt av hvem den fremmede er, hva som har formet ham og hva han savner, forteller Vang.
Som Åsne Seierstad er Vang journalist, men han frykter ikke at noen av personene i boka hans skal reagere slik bokhandleren i Kabul gjorde.
- Det kan vel tenkes at protugisiske journalister vil lete etter mine modeller - etter patriarken, kioskmannen eller smugkongen. Men jeg har valgt å kamuflere skikkelser som jeg har gitt negative trekk og egenskaper. I beste fall er det bare de selv som vil kjenne seg igjen i teksten, sier han.
Grenseland
Selv plasserer forfatteren sin kommende bok et sted mellom fiksjon og fakta.
- Den ligger i et grenseland - det er ikke en roman, men det er ikke egentlig en dokumentar, heller, mener han.
Manuskriptet er nå til oversetting i Lisboa, og i september skal trykksverten være tørr.