En kontrakt mellom staten og Hurtigruten utgjør ulovlig statsstøtte, fastslår domstolen i EFTA (European Free Trade Association) i en dom avsagt mandag. Dommen kan ikke ankes.
I 2008 inngikk staten ved Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA en avtale om tilleggskompensasjon under den tidligere kystruteavtalen av 2004. Staten la den gang til grunn at tilleggsbevilgningen var i tråd med statsstøtteregelverket.
Den samlede ekstrastøtten var på 405 millioner kroner. Hurtigruten fikk utbetalt cirka 170 millioner kroner før Brussel protesterte. Da stoppet staten overføringene. Hurtigruten har utestående 235 millioner kroner av disse.
- Les hele dommen i EFTA-domstolen
Hurtigruten skuffet
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) konkluderte i 2011 med at ekstrastøtten var i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. Hurtigruten ASA og staten brakte ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen, og EFTA-domstolen har i dag opprettholdt ESAs vedtak.
Dommen i dag fastslår ikke hvor stor del av beløpet på 405 millioner kroner som er ulovlig, men i prosessen frem mot dagens domsavsigelse har ESA klargjort sitt eget vedtak av juni 2011, og fastslått at ca. 145 millioner kroner utgjør ulovlig støtte etter deres vurdering.
– Vi er skuffet over EFTA-domstolens avgjørelse og vil nå analysere dommen og se hvilke alternativer som foreligger. Det faktum at ESAs vedtak opprettholdes, innebærer ikke nødvendigvis at ESAs vurdering av hvor stor del av det utestående beløpet Hurtigruten kan få utbetalt, blir stående. Dette er i utgangspunktet et separat spørsmål mellom staten og Hurtigruten ASA, sier konsernsjef i Hurtigruten ASA, Daniel Skjeldam.
– Den største taperen er staten
Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam.
Foto: Norwegian
Ragnar Norum, kommunikasjonssjef i Hurtigruten ASA.
Foto: Art Rent ASNRK-kommentator Knut Eirik Olsen sier EFTA-dommen svir mest for staten.
– Dette er et stort nederlag, ikke minst for staten som ikke klarte å få ESA til å tro på sin versjon. Både staten og selskapet selv har hele tiden fastholdt at støtten ikke er i strid med EØS-avtalen. Staten har ment at tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen, sier Knut Eirik Olsen.
Økonomisk får ikke dommen andre konsekvenser for Hurtigruten enn at de ikke får utbetalt hele den opprinnelige ekstrastøtten på 405 millioner kroner. Hurtigruten har satt av 35 millioner kroner i tilfelle Hurtigruten og statens anke til EFTA-domstolen ikke skulle føre fram.
– Etter at statsstøtten fra 1. januar i år ble doblet, vil ikke dommen knekke ryggen til selskapet. Hurtigruten har nettopp refinansiert sine store milliardlån, og dette vil være nedbetalt inne fem år, sier Olsen.
Hurtigruten må sannsynligvis også ta et regnskapstap fordi selskapet har inntektsført 405 millioner kroner i støtte.
Ny runde med ESA
Statens avtale med Hurtigruten går på godsfrakt og distansepassasjerer, og ESA mener overprising av denne delen har gått til å subsidiere turisttransporten.
– Kjernen i saken er at EFTA sier at staten skulle ha krevd at Hurtigruten skulle hatt en regnskapsmessig skille mellom tjenestekjøpet til staten og turistinntektene. Det krevde ikke staten av oss, og det har EFTA hengt seg opp i. I den nye avtalen fra 2012 krever Staten et slikt skille, kommunikasjonssjef Ragnar Norum i Hurtigruten til NRK.no.
EFTA-dommen sier ingenting om hvor stort det endelige beløpet som staten må utbetale til Hurtigruten blir.
– Nå må saken opp på nytt for å få presisert hvilke deler av støtte som er ulovlig. Staten og Hurtigruten må ha en ny runde mot ESA for å klargjøre detaljene, sier Norum.
ESA fornøyd
Ifølge dommen har ikke Hurtigruten og staten vært tydelige på skillet mellom frakt av gods og kommersiell turistvirksomhet i regnskapene. Pressekontakt Trygve Mellvang-Berg i EFTAs overvåkingsorgan ESA er fornøyd med at EFTA-domstolen opprettholder vedtaket.
– Det vi sier er at her har det vært ulovlig statsstøtte, som Norge nå må kreve inn. Det som er viktig å få fram er at ikke hele beløpet er ulovlig statsstøtte. Bare deler av den ekstra kompensasjonen er ulovlig. Det som har vært gjort feil, er at Staten ikke har skilt mellom penger som gikk til å opprettholde godstilbudet og den kommersielle virksomheten, sier Mellvang Berg til NRK.no.
Faller på børsen
Selskapet skal også se på om dommen kan eventuelt bringes inn for en norsk domstol.
– Vi vil nå analysere dommen for å vurdere de neste steg, skriver selskapet i en pressemelding.
Hurtigruten faller 6,15 prosent til 3,05 kroner på Oslo Børs etter at dommen ble kjent.
Oversatte ikke bevisførsel
Av dommen går det fram at EFTA-domstolen har valgte å se bort fra nær en tredel av Hurtigrutens bevisførsel. Årsaken er at bevisene var lagt frem på norsk og ikke engelsk, slik prosessreglene krever Det er ikke mulig å se av dommen hvilke bevis de helt konkret kastet ut fra saken, men Hurtigruten avviser at dette var viktig bevisførsel.
– Det er snakk om tekniske dokument som ikke har hatt noe å si for utfallet, sier juridisk direktør Ole Fredrik Hienn til NRK.no.
Tilleggsavtale
Det er en tilleggsavtale som ble inngått mellom staten og Hurtigruten i 2008 etter at det ble klart at Hurtigruten var i økonomiske problemer, som er utgangspunktet for vedtaket.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Klaget sin nød til staten
I 2004 inngikk staten en avtale med Hurtigruten ASA om drift av kystruten Bergen-Kirkenes, kjent som Hurtigruten. Avtalen til en verdi av 1,9 milliarder kroner løper i en åtteårsperiode fra 1. januar til 2005 til 31. desember 2012.
I 2008 klaget Hurtigruten til Staten, og ba om en ekstra bevilgning.
– Vi mente vi fikk altfor lite betalt for den tjenesten vi utførte. Vi kunne dokumentere at vi hadde høyere kostnader med å produsere tjenesten som staten hadde betalt for enn de vi fikk dekket. Staten så at vi hadde en underdekning av kostnader å gikk i 2008 med på å innvilge en ekstra støtte på 405 millioner krone, sier kommunikasjonssjef Ragnar Norum i Hurtigruten.
Avtalen innebar at Hurtigruten fikk tilbakebetalt en stor del av NOx-utgiften for 2007 og dens bidrag til Nox-fondet fra 2008 og framover.
I tillegg fikk selskapet ta ett av 11 skip ut av drift i vintersesongen uten reduksjon i godtgjørelsene fra staten.
ESA mener altså at denne støtten strider med EØS-avtalens regler om statsstøtte.
Regjeringen har hele tiden avvist enhver påstand om at tilleggsbevilgningen er ulovlig, og mener støtten ligger innenfor rammene av avtalen ESA godkjente i 2004.
