– Lekser har liten læringseffekt, også for de elevene som har flinke foreldre med universitetsutdanning og som kan stoffet. Det viser store undersøkelser fra USA og Danmark, sier Stig Ove Breivik og Didrik Sten Ingebrigtsen i Rød Ungdom, som også er elever ved Bodin videregående skole i Bodø.
Leksefri har ingenting med latskap å gjøre, ifølge de to ungdomspolitikerne.
– Lekser går også ut over motivasjonen til elevene. Først sitter du sju timer på skolebenken. Så skal du hjem og jobbe enda mer. Det er lett å bli hengende etter, mener de.
Leksestreik
Rød Ungdom mener lekser ikke har noe i det moderne samfunnet å gjøre. Det har de tenkt å si fra om i en nasjonal leksestreik 17. oktober.
– Sammen med tusenvis av elever skal vi vise hvorfor lekser må fjernes. I fjor var det 40.000 deltakere og påmeldte fra 700 ulike skoler. Streiken i år blir større og enda mer slagkraftig, sier leder Seher Aydar i Rød Ungdom til NRK.no.
NRK.no skrev mandag om Digermulen skole i Lofoten, som har vært leksefri i 12 år. Her gjør elevene leksene på skolen, uten at skoledagen er utvidet.
– Folk tror at uten lekser blir det ingen ordentlig skole, men lekser er bare en tradisjon. Det står ikke i noen læreplan at det skal være lekser, sier rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen skole til NRK.no.
Han mener at lekser er urettferdige, og skaper ulikheter blant elevene.
– De voksne får stadig kortere arbeidsdager, mens skoleelevene får stadig lengre dager. Det er ikke rettferdig.
I tillegg skaper lekser ulikheter blant elevene.
– Ungene som ikke får gjort leksene kommer på skolen med dårlig samvittighet, og de gjør alt de kan for å skjule dette. De lærer seg et dårlig adferdsmønster, mener rektoren ved Digermulen skole.
– A- og b-elever
Nettopp de sosiale ulikhetene er partiet Rødt opptatt av.
– Hvor flink du er på skolen skyldes ikke bare din innsats, men også din sosiale bakgrunn. Om du har foreldre med høyere utdanning sier det seg selv at du har større sjanse for god hjelp hjemme. Lekser gir noen et fortrinn foran elever som ikke får den samme oppfølgingen hjemme, sier Stig Ove Breivik og Didrik Sten Ingebrigtsen.
- Les også: Slik får du toppkarakterer
- Les også:
- Les også:
I Danmark har en videregående skole, Tønder Gymnasium, gjort forsøk med leksefri skole.
– Frafallet gikk ned med 15 prosent og karaktergjennomsnittet økte med over en karakter. Mye tyder på at leksefri skole kan være en del av løsningen på mange av problemene i skolen i dag. Leksefri skole kan både gi bedre resultater og større trivsel. Lekser er en gammel vane som vi kan kvitte oss med, sier Seher Aydar, som er overbevist om at om ti år er alle norske skoler leksefrie.
Rødt jobber nå med å stille forslag i by- og kommunestyrer over hele landet om å innføre forsøksordninger på leksefrie skoler.
– Bystyret i Stavanger skal snart stemme over forslaget, sier Seher Aydar til NRK.no.
– Det samme gjøres på fylkesting slik at også de videregående skolene også kan gjøres leksefrie.
Hun tror ikke at politikerne på sikt kan overse forslaget om leksefri skole.
– Vi gir oss ikke før det blir gjennomført. Motstanden mot lekser er stor blant elever, foreldre og økende blant lærere. Vi ser at skolen trenger forandringer.
Må ha flere lærere
Men dersom leksene skal bort, må kunnskapen inn i løpet av skoletida. Det betyr flere og flinkere lærere.
– I dag dekker lekseordningen over det faktum at skolene er underbemannet. Skolene må ansette flere lærere, og lønna og statusen må opp, sier Seher Aydar.
Lærerne vil gi lekser
Men om elevene vil boikotte de forhatte leksene, er ikke leksekåte lærere lystne på å gi etter.
– Vi ser på lekser som et godt pedagogisk virkemiddel som bidrar til at barn får øve på ting de har lært. Men det er viktig at leksene gis på en sånn måte og i en slik mengde at de ikke bidrar til å forsterke sosiale forskjeller, sier Gerd Inger Simonsen i Utdanningsforbundet til NRK.no.
Simonsen sier det tenkes nytt og annerledes rundt lekser på mange skoler rundt om i Norge.
– Samfunnet, skolen og leksene har vært i endring. Mange skoler gir anledning til å gjøre leksene på skolen. Men da må det legges til rette for dette. Blant annet gir mange skoler leksehjelp, sier hun til NRK.no.