Her skytes teddynauten Teddy opp fra Andøya

Presis klokka 17.30 gikk jubileumsraketten i lufta fra Andøy Rakettskytefelt – 50 år etter at den første raketten «Ferdinand 1» ble skutt opp 18. agust 1962.

– Ekstremt kult, sier åttendeklassingene Storm Ravn-Sveen, Frimann Brustad, Julie Marie Samseth-Hansen, Selma Larsen, Gyda Ullensvang fra Marienlyst skole som er «foreldrene» til teddynauten Teddy.

Raketten nådde omlag ti kilometer opp i lufta før den og Teddy styrtet i havet 85 sekunder senere.

– Det gikk så utrolig fort, det var nesten umulig å se den. Men vi hørte lyden og så røyken, sier Julie Marie Samseth-Hansen.

– Ofret seg for vitenskapen

Motoren på raketten ble kuttet etter 2,32 sekunder, og teddy fikk en belastning på 60 G – og brøt lydmuren. Ombord i raketten er det montert en rekke sensorer, som måler temperaturer, lufttrykk og akselerasjon i løpet av ferden. Elevene synes det er litt vemodig at teddyen deres ikke kommer tilbake til landjorda igjen.

– Han ofret seg for vitenskapen, sier Julie Marie Samseth-Hansen til NRK.no.

Kong Harald, astronaut Christer Fuglesang, direktør Odd Roger Enoksen og en rekke gjester og embedsmenn fra inn- og utland var på plass for å vinke farvel og applaudere avskjeden.

– Oppskytingen ble en kjempesuksess. Jeg er kjempestolt, sier festsjef Arne Hjalmar Hansen, som leder arrangementet «Norge 50 år i verdensrommet».

50 år er verd en fest

50 år som romnasjon er verdt en fest. Like etter klokka 12 kom kong Harald til Andøya Rakettskytefelt sitt anlegg i Oksebåsen mellom Andenes og Bleik, hvor han ble tatt imot av direktør Odd Roger Enoksen, daglig leder ved Narom Arne Hjalmar Hansen, og Bo Andersen fra Norsk Romsenter.

Like etter la kongen ned grunnsteinen for kunnskaps- og opplevelsessenteret «Romskipet Aurora». Dette virtuelle romskipet blir det andre i sitt slag i Europa, og publikum vil kunne «reise» til sola eller månen.

Celeber teddybjørn

Mange timer før kongen kom til Andøya hadde åttendeklassingene og naturfaglærer Hege Danielsen fra Marienlyst skole avtale med selveste astronaut Christer Fuglesang om å plassere «teddynauten» Teddy inn jubileumsraketten, som skulle skytes ut i verdensrommet klokka 17.30 lørdag.

31. mai i år ble det klart at åttendeklassen fra Oslo vant den nasjonale realfagkonkurransen, hvor 42 skoler kjempet en beinhard kamp om å få deres teddybjørn sendt ut i verdensrommet.

I dag er dagen kommet, og elevene er spente på om teddynauten deres er klar for å skyte til himmels.

Krympet teddynauten

– Den ser ikke helt ut som den teddynauten som vant konkurransen, konstaterer Julie Marie Samseth-Hansen, som fikk montere teddybjørnen for avreise videre inn i en sylinder og opp i raketten.

Teddynauten har ved hjelp av sofistikert 3D-skanning og trykking blitt forminsket 50 ganger for å få plass i raketten.

– Nå måler den bare 2,5 centimeter. Vi måtte fikle litt for å få den inn i raketten, men det gikk bra til slutt, forteller elevene.

Men om de var spente på å se hvordan space-teddyen deres ble seende ut etter krympingen, var de enda mer spente på å møte astronaut Christer Fuglesang.

– Han er det første mennesket vi har møtt som har vært ute i verdensrommet. Det er veldig spennende å møte noen som har opplevd det, sier Julie Marie.

Russerne varslet om teddynauten

Denne gangen er russerne informert om den norske rakettoppskytingen. Slik var det ikke i januar 1995, da en forskningsrakett holdt på å starte tredje verdenskrig.

Russiske militære trodde den uskyldige forskningsraketten var en amerikansk atommissil, og ba daværende president Boris Jeltsin om tillatelse til å iverksette et motangrep.

Heldigvis tvilte Jeltsin – og det som kunne blitt en katastrofe, var over i løpet av 20 minutter.

Seks milliarder

500 inviterte gjester samt 2000 besøkende fra fjern og nær valfarter denne helga til Andøya når Norge feirer 50 år som romnasjon.

Feiringen startet torsdag, med seminarer og konferanser, og varer til søndag.

I Norge har romfarten blitt en svært innbringende industri. I alt 40 forskjellige selskaper jobber i dag med norsk romindustri, med alt fra telekommunikasjon til blomsterpotter for bruk i verdensrommet. Totalt er omsetningen innen romindustrien i Norge på rundt seks milliarder kroner, med en vekst på rundt 20 prosent.

• Les også: Her blir Norge en romnasjon
• Les også: Norske romforskarar vil avsløre atmosfærens mysterium

På grunn av Norges utstrakte geografi, har landet hatt god nytte av romteknologien. De siste femti årene er det skutt opp over 1.000 forskningsraketter fra Andøya.

– Helt fra begynnelsen av var det tydelig at Norge ville ha stor nytte av satellitter i polar bane til å holde øye med sin lange kystlinje, naturressurser, nasjonale interesser og oljeutslipp, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for Forskning og jordobservasjon hos Norsk Romsenter til NTB lørdag.

Aktiviteten er økende

Direktør Odd Roger Enoksen forteller at aktiviteten ved Andøya Rakettskytefelt øker for hvert år.

– På få år har vi fordoblet aktiviteten, økt både omsetning og antall ansatte. Det er økende interesse i verden for å bruke rakettskyefeltet på Andøya. Blant annet for å teste teknologi som skal brukes i neste generasjon romferger, sier Enoksen til NRK.no.

Hvor mange raketter som hvert år skytes opp avhenger fra år til år.

– I 2013 skal vi skyte opp 20 raketter. Andøya er en viktig brikke i norsk romvriksomhet. Det var her det hele startet for 50 år siden, og siden har det blitt skutt opp mer enn tusen raketter her. Det er verdt å feie, sier Odd Roger Enoksen til NRK.no.

Oppkalt etter oksen Ferdinand

Det var den 18. august 1962 Norge sendte sin aller første rakett, Ferdinand I, opp i verdensrommet, nettopp fra Andøya Rakettskytefelt. Forskningsraketten var den første instrumenterte raketten i Europa, og det vitenskapelige målet var å studere den polare ionosfæren.

Diskusjonen rundt Norges rolle i romforskningen hadde pågått i flere år før rakettoppskytingen på Andøya i 1962. Dette var midt under den kalde krigen og norsk romvirksomhet var storpolitisk vrient.

• Les også: Skal forske på nordlys sammen med amerikanerne
• Les også: Russisk kosmonaut til Andøya
• Les også: Laser og nordlys lager lysshow

følge Norsk Romsenter sin jubileumsartikkel om Ferdinand-oppskytingen startet opptakten til begivenheten på Andøya allerede i krigsårene. Andre verdenskrig viste at radiokommunikasjon var et svært viktig militært verktøy, og forskerne forsto at komplekse geofysiske forhold i nord hadde en påvirkning på radiokommunikasjon.

– Andøya var nærmest perfekt for slike oppskytinger. På 1950-tallet hadde NATO finansiert en flystripe her, forteller Arne Pedersen (78), som var nyutdannet sivilingeniør i 1962 da han jobbet på Andøya.

• Les også: Andøya rakettskytefelt bygger romskip
• Les også: – Verden har aldri vært nærmere atomkrig

Den norske regjeringen gikk en stram balansegang mellom ønsket om å holde USAs interesse i nordområdene oppe og samtidig holde spenningen mellom Norge og Sovjetunionen nede. Hendelser som U2-affæren i 1960 satte regjeringen i en vanskelig posisjon, men etter hvert ble regjeringen overbevist om prosjektets sivile natur, og planene be godkjent.

Derfor var det kanskje ingen tilfeldighet at den første norske raketten ble kalt Ferdinand etter den pasifistiske oksen som heller ville lukte på blomster enn
å slåss. I tillegg passet passet godt med at oppskytingen skulle skje ved Oksebåsen på Andøya.