– Kraftanleggene er monumenter over vår felles historie

– Glomfjord kraftverk er et monumentalt bygg, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen. Det er en av de desidert største kraftanleggene vi har i Norge, sier rådgiver rådgiver i Statkraft, Erling Nystad.

Nå skal kraftanlegget bevares for ettertiden.

– Arbeidet med å fullføre verneplanen kraftanleggene i Meløy er i ferd med å sluttføres. Verningen omfatter ikke bare kraftstasjonen, men også rørgaten og transportanlegget, opplyser Nystad.

I verneplanen for Nordland ligger det også an til at portalbygget og maskinsalen i Nedre Røssåga i Rana skal vernes av Riksantikvaren.

Ikke museum

Byggingen av Glomfjord kraftstasjon ble påbegynt i privat regi i 1912. I 1918 kjøpte staten anlegget og første byggetrinn, med 60 MW stasjonsytelse. Produksjonen startet i 1920, og verket ble utvidet under andre verdenskrig.

I løpet av det neste halve året skal innstillingen til Statkraft være klar til å oversendes til Riksantikvaren. Nystad håper at fredningen skal være godkjent og klart til kulturminneåret i 2014.

– Det interessante er at det ikke lenger er slik at fredning betyr at det settes ei osteklokke over byggene. Riksantikvaren erkjenner at den beste form for vern er at anleggene er i drift. Det betyr at Glomfjord kraftverk fortsatt skal produsere og levere strøm, sier Nystad.

Statkraft mener det er viktig å ta vare på disse anleggene for ettertida.

– Ikke bare har de stor arkitekntonisk verdi. De er også monumenter over vår felles historie. Det var vannkraft som skapte det moderne Norge. Og i fjellene mellom Glomfjord, Svartisen og Rana ligger det enorme ressurser, sier Nystad.

Feiret 100 år med mars

Det er i år hundre år siden byggingen av Glomfjord kraftstasjon ble påbegynt.

Den tradisjonsrike Rallarmarsjen i Glomfjord samlet i helga omlag 600 deltakere som kunne feire hundreårsjubileet. Og en av de som deltok var rådgiver i Statkraft, Erling Nystad.

– Vi går den veien rallarne bar opp utstyret for å drive med kraftutbygging i Glomfjord for hundre år siden. Det hører med til marsjen å gå over fjellet og ned de 1134 trappetrinnene som fører ned i Fykandalen.

Og hvordan man klarte å komme seg opp på fjellet for å kunne drive med kraftutbygging i Glomfjord i gamle dager var noe av det Erling Nystad fokuserte på i sitt foredrag under Rallarmarsjen, i lys av nødvendigheten med å ta vare på de gamle kraftanleggene som kulturminner.

– I 1916 kom en kibbe på plass. Vi vet at kokka ble surret fast til en treplatting på vei opp i fjellet. Så kom tredje generasjons transportsystem på 1960-tallet - en hypermoderne gondolheis.