Fiskebolle helt i hundre

Da Roald Amundsen dro på sin legendariske polekspedisjon til Nordøstpassasjen med «Maud»mellom 1918 og 1924, var det fiskeprodukter fra Vesteraalens Hermetikk han provianterte med under dekk.

– Amundsen visste at rett ernæring er viktig under ekstreme forhold. Rett ernæring er viktig under milde forhold også, sier administrerende direktør Geir Wilhelm Wold til NRK.no.

En million bokser i året

I 100 år har det vært et kjærlighetsforhold mellom nordmenn og hermetikken fra Sortland i Vesterålen. I dag produserer den vesle hermetikkfabrikken i Vesterålen en million fiskebollebokser i året.

– Den ikoniske grønne boksen er nesten for nasjonalskatt å regne, i godt selskap med brunosten, lutfisken og melkesjokoladen, sier Wold.

Bollenes X-faktor

Utrolig nok har fiskebollenes utseende og smak holdt seg uforandret i hundre år.

– Hemmeligheten er svært enkel. I Vesterålen har vi tilgang på torsk og hyse i store mengder og av fantastisk kvalitet, sier Wold.

Det som har forandret seg er produksjonsmetodene.

– På 1930-tallet måtte det over hundre ansatte til for å produsere 5000 bokser med fiskeboller på en dag. I dag krever det seks ansatte for å produsere 30.000 bokser per dag.

Nyfabrikk snart klar

Den gamle fiskebollefabrikken ble nylig revet, og en ny, moderne fabrikk er under bygging. I mellomtiden blir det ikke produsert en eneste fiskebolle. Men det er ingen grunn til bekymring, ifølge direktøren.

– Vi har produsert på høygir for å fylle opp lagrene. På den siste produksjonsdagen i januar ble det produsert 42.000 bokser. Dagens lager holder ut oktober i hvert fall. Da er vi i gang med produksjon i de nye lokalene, sier Wold.

Dagens fiskeboller inneholder 60 prosent fisk. Men når den nye fabrikken står ferdig, vil det nye produksjonsutstyret produsere boller med over 80 prosent fisk.

Mer fisk i bollene

– Vår filosofi er jo mer ferskt råstoff vi bruker, jo større konkurransefordel har vi. Selv om avstanden til markedet er stort, flyprisene til Nord-Norge er stive og infrastrukturen kan være utfordrende, er dette den store fordelen med å ligge i Nord-Norge.

Fiskebollesjefen er overbevist om at de små, hvite vil overleve hundre år til.

– Men neppe som hermetikk. Med nytt produksjonsutstyr vil vi kunne ta i bruk plastemballasje, sier Wold.

Selv har han vært storspiser av Vesteraalens fiskeboller siden han var liten gutt.

– Både i studentdagene og i perioden som småbarnsfar, var det fiskeboller på menyen flere ganger i uka. Nå er det litt sjeldnere, sier Wold, som foretrekker dem på den klassiske måten – med hvit saus, bacon, poter og raspet gulrot.

Han er umåtelig stolt over at fiskebollene hans har sin egen fanklubb med over 7000 medlemmer. Og de har vært gode å ha oppigjennom årene.

Holdt på å bli utflagget til Sverige

To ganger i hermetikkfabrikkens historie har fiskebollenes eksistens vært alvorlig truet. Første gang i 1992, da det ble snakk om at Vesterålens skulle bli flagget ut til Sverige.

Det begynte med en brann 13. desember 1991 bryter det ut brann i fabrikken: administrasjon, lager og lokaler for koking går tapt. 29 ansatte står uten jobb i 15 måneder – perioden som er kalt «krigen om Hermetikken» – Norway Foods forsøk på å flytte fiskematproduksjonen permanent til Sverige.

– Det ble ramaskrik. Fanklubbens protester kom på Dagsrevyen og alle hovedstadsavisene, sammen med folk fra Vesterålen. De sendte også en rekke brev, til statsminister Gro H. Brundtland, næringsminister Ole Knapp, samt styreformann i Norway Foods, forteller president Ole Næss i fanklubben.

Skrev kampdikt for bollene

Forfatter og vesterålsentusiast Lars Saabye Christensen tok pennen fatt for bollene.

– Heldigvis besluttet næringsministeren den gang å bruke konsesjonsloven for å stoppe svenskeranet, sier administrerende direktør Geir Wilhelm Wold.

Facebook-aksjon

I 2007 fikk Vesteraalens en hovedaksjonær som senere viste seg å ha lånt store summer i 28 banker uten at det var dekning for det. Da dette ble oppdaget, satt Vesteraalens med en eier som ikke kunne oppfylle sine forpliktelser. I 2009 stoppet produksjonen, og etter nesten 100 års drift ble det tomt i butikkhyllene.

Da tok det norske folk til motmæle. Facebookgrupper ble opprettet, avisartikler ble skrevet og til slutt vant folket. Vesteraalens AS gjenoppsto i august 2009 med de lokale eierne Geir Wilhelm Wold og Eivind Sundstein.

– Det tok helt av på Facebook. Folk var i opprør og savnet etter fiskbollene var ektefølt, sier Ove Aalo, som ledet Facebook-kampanjen i 2009.

Slo knockout på Grandiosaen

I fjor skapte bollene fra den lille hermetikkfabrikken i Vesterålen overskrifter igjen. Det som skulle være en liten avstemning på Facebooksiden utviklet seg til en ekte David mot Goliat-historie. For en stakket stund ble «Stem på Fiskebolledagen» større enn Grandiosa på Facebook.

– Det var veldig stas å bli større enn noen som har større muskler markedsmessig enn vi har. Vesteraalens er jo en underdog på markedet, men vi er en veteran når det kommer til produktet vårt, sier kommunikasjonsansvarlig Caroline Meier til NRK.no.

• Les også: Den grønne boksen er tilbake

Hundreårsfest i helga

I helga skal hundreårsjubileet feries med brask og bram på Sortland. Mesterkokk Bent Stiansen skal lage fiskebollesuppe. Fanklubben, som har eksistert siden 1979 er selvfølgelig på plass.

Guttegjeng

– Vi er invitert hit for å være med på festen, og dette er stort for oss. Nå skal vi ut på havet for å fiske hyse, som brukes i fiskebollene. Været er strålende, sier Tom Næss til VOL.no, som er president i fanklubben.

Det var en guttegjeng fra Kongsberg våpenfabrikk som startet fanklubben The Balls & Beers Society, som med årene har fått over 7000 medlemmer.

– Vi tok alltid med oss Vesteraalens Fiskeboller som reisemat på oppdrag i utlandet, ofte til land hvor kosten kunne være en utfordring for sarte norske mager, sier Tom Næss, som skal hjelpe Bent Stiansen med serveringen på hundreårsfesten.

Da arbeidskollegene møttes i sosiale sammenhenger ble det naturlig å servere fiskeboller med øl, derav navnet på fanklubben. En dag bestemte de seg for å foreta en blindtest av de forskjellige merkene fiskeboller.

Blindtesten etterlot ingen tvil: Den soleklare vinner var Vesterålens Røde, med Vesterålens Grønne på en like klar andreplass. Etter den kvelden ble alle andre boller enn Vesteraalens kun foraktelig omtalt som «Kariboller til 9.90», og strengt forbudt blant foreningens medlemmer, skriver president Tom Næss på fanklubbens hjemmeside.

Flamberte fiskeboller

Fortsatt møtes klubbens medlemmer, men menyen er blitt litt mer sofistikert med årene.

– Det går i produkter fra Vesteraalens og øl. Med åra har vi utvidet menyrepertoaret i forhold til boller rett fra boksen, selv om dette også forekommer hyppig. Eksempelvis er lett ristede boller, flambert i det norske bitterbrennevinet Balder, en sikker vinner som oppvarming til andre fiskebolleretter, forteller Næss.

• Lei av fiskeboller i hvit saus? Her finner du mange flere fiskebolleoppskrifter
• Se NRK-video fra fiskebolleproduksjonen i 1979

Har du noen gode barndomsminner med fiskeboller du gjerne vil dele med andre?