Jelena har ikke vært ute på tre år

Hopp til innhold

Jelena (31) og den alvorlige syke lillebroren Bogdan (15) tilhører en stadig mindre asylsøkergruppe i Norge. På få år har antall kirkeasylanter krympet drastisk. Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere er ikke det så rart.

– Kirkeasyl er ekstremsport, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

For Jelena som gikk i kirkeasyl i Pinsemenighetens lokaler i Tømmervika i Stokmarknes i 2009 blir det lange dager.

– Som mindreårig får Bogdan lov å forlate kirkeasylet for å gå på skole. Det var vanskelig å være inne i huset hele tiden i begynnelsen, men nå har jeg funnet Gud, og leser i bibelen, og det går bra. Heldigvis er det mange som kommer på besøk og hjelper oss. Uten dem hadde det ikke gått, sier hun til NRK.no.

Dødelig sykdom

I mars 2007 kom Bogdan og Jelena til Norge fra republikken Kabardino-Balkaria i Kaukasus i det tidligere Sovjetunionen. Bogdan lider av den svært sjeldne og dødelige muskelsvinnsykdommen Duchenne syndrom. Sykdommen lammer også pustemuskulaturen, og om kort tid vil han trenge respirator, hostestøttemaskin og slimsuger for å overleve.

Søskenparet søkte om asyl i Norge på humanitært grunnlag, men fikk endelig avslag i 2009.

Under ti i Statskirken

Akkurat nå sitter i overkant av ti personer i kirkeasyl i Norge. De fleste av dem sitter i kirker som tilhører Statskirken.

Les også: Kirkeasylanter får amnesti i jula
Les også: Kommer fra samme land som Maria Amelie

– Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange som er i permanent kirkeasyl i dag. Men jeg vil anta at det er under ti i våre kirker, sier rådgiver Sven Thore Kloster i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke til NRK.no.

Da ser han bort fra det han kaller ad hoc-aksjoner, som da en stor gruppe etiopiere gikk i kirkeasyl i Domkirken i Oslo, eller da 15 asylsøkere inntok Johanneskirken i Bergen i fjor.

– Slik aksjoner skjer når en gruppe mennesker ønsker politisk oppmerksomhet rundt sin situasjon. Og det virker, sier Kloster.

– En smertefull løsning

Heller ikke Pinsemenigheten i Norge har oversikt over asylsøkere som har søkt tilflukt i deres menigheter, men administrasjonsleder Jan Eilert Aakre opplyser til NRK at det er ytterst få.

– Kirkeasyl er en langvarig, kostbar og smertefull løsning for den enkelte, sier han til NRK.no.

Den norske kirke anbefaler aldri folk å gå i kirkeasyl, og understreker at kirkeasyl er ikke en alternativ rettsorden i vårt samfunn.

– Kirkeasyl er en ekstrem påkjenning

Kirkens holdning er en av årsakene til at færre asylsøkere velger å søke tilflukt i norske kirker, mener rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– En annen årsak er at dagens asylsøkere i veldig stor grad kommer fra land som det er vanskelig å returnere dem til. Politiet har ikke mulighet til å returnere dem, og derfor blir de i de ordinære mottakene.

Det finnes 15.000 personer på norske asylmottak i dag. 4000 av dem har fått endelig avslag, men de har fortsatt et botilbud i mottakene.

– Dessuten er kirkeasyl ekstremsport. De menneskelige belastningene er ekstreme, sier Jon Ole Martinsen.

Trenger hjelp til alt

Det kan støttegruppen for Bogdan og Jelena skrive under på. Denne dagen er de samlet for å bake kake og kose seg.

– Å gjøre noe sammen gjør at ikke alle dagene blir like. De må jo sitte inne og trenger hjelp til alt, sier Kari Anette Øverli.

Hun er en av dem som går på besøk til søskenparet, handler mat og samler inn penger for å dekke søskenparets utgifter.

– De kunne ikke vært her uten vår og Pinsekirkens hjelp. Men jeg føler ikke vi har noe valg. Jeg frykter for guttens liv. Dersom norske myndigheter kan dokumentere at Bogdan kan få et bra liv med å flytte tilbake, så er det en annen situasjon, sier Ann-Britt Bastesen.

Fysioterapeuten er i tillegg til å være engasjert i støttegruppa også koordinator for behandlinga som Universitetssykehuset i Nord-Norge er ansvarlig for.

– I tillegg til sykdommen var Bogdan analfabet da han kom til Norge som 11-åring. Nå får han medisinsk hjelp og går på skole. Jeg er veldig redd for at han må reise hjem igjen. Dessverre tror jeg at han kommer til å få en tidlig død.

Støttegruppa har undersøkt rundt forholdene i Russland, og der finnes ikke livsnødvendig utstyr til hjemmebruk.

– I Russland er gjennomsnittlig levealder for personer med denne lidelsen 13–14 år. I Norge er det mennesker på over 30 år som lever godt med den alvorlige sykdommen. Det er derfor vi engasjerer oss og prøver å hjelpe han til å få et godt liv i Norge, sier Bastesen.

– Hjelpen ikke forgjeves

Bogdans støttespillere er opptatt av at uansett hvordan det går med Bogdan er det ikke bortkastet å hjelpe.

– Uansett hvilket utfall denne saken får, er ikke støtten forgjeves. Det vi gjør er å lage gode dager. Nå har de vært her i tre år, og kommuniserer til oss at de har det godt. Da er det ikke forgjeves, sier Kari Anette Øverli.

Gir ikke opp

Vedtaket om utsendelse har vært anket to ganger, men ble begge opprettholdt i Utlendingsnemnda (UNE). Men støttegruppa gir ikke opp.

– Vi har dokumentasjon fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, og bestrider grunnlaget for UNEs dokumentasjon, sier Ann-Britt Bastesen til NRK.no.