Mens dramaet på flyktningkontoret pågår, frykter Moen at en eksplosjonsartet brann skal ta livet av dem begge.
– Han kom verken med krav eller noen forklaring på hvorfor han ville blåse flyktningkonsulenten og flyktningkontoret i lufta sammen med seg selv. Men han snakket ustanselig om sin vanskelige situasjon, sier Tore Moen.
Flykningekonsulenten strever desperat for å holde samtalen i gang med irakeren. Det klarte han en halv time.
– Det er klart jeg var redd. Det føltes som en evighet før ha omsider kom på bedre tanker og flyktet, sier Tore Moen i dag.
Senere på dagen blir Yahia pågrepet av politiet. Moen ser aldri Latif Yahia igjen.
I februar kommer kinofilmen «Djevelens Dobbeltgjenger» på DVD. Filmen er basert på historien til Latif Yahia – en irakisk offiser som ble tvunget til å være dobbeltgjengeren til den sadistiske sønnen til Saddam Hussein.
Den 20 millioner dollar dyre filmen er en knallhard og brutal actionfilm om Latif Yahia som tvinges til å være dobbeltgjengeren til Saddam Husseins eldste sønn, den brutale psykopaten Uday. Et liv med dyre biler og vaner, eksotiske opplevelser, men også brutalitet, vold og tortur.
Gjorde seg fort bemerket
I 1996 får Latif Yahia oppholdstillatelse i Norge under falsk identitet. Det myndighetene ikke vet, er at han allerede er kjent som «djevelens dobbeltgjenger» og «Saddam Husseins tredje sønn».
Mye er uklart i Latif Yahias historie, og det er ingen som har klart å bevise at Latif Yahia virkelig var dobbeltgjengeren til Uday Hussein. Ingen kan for så vidt avkrefte det heller, men det som er helt sikkert, er at Latif kom til Bodø som flyktning 31 år gammel – under navnet Aisar Mustafa al-Shaibani.
– Han ble bosatt her som flyktning sammen med familien sin. Han fortalte at han er forfulgt i hjemlandet, forteller Tore Moen.
Spredde frykt i miljøet
Etter hvert skjønte de ansatte på flyktningkontoret at Yahia spredde frykt i det irakiske miljøet.
– Vi får høre at han hinter noe om Uday Hussein og at han fortsatt har gode kontakter i Saddam-regimet.
Det er ikke bare flyktningkonsulent Tore Moen som husker irakeren. Nåværende redaksjonssjef i NRK Nordland, Eivind Undrum Jacobsen, var Latifs nærmeste nabo, og har fortsatt et maleri på kjellerveggen som flyktningen forærte ham.
– Sammen med kone og datter bodde han i naboleiligheten, som var en kommunal flyktningbolig. Vi kom raskt i kontakt. Først over hagegjerdet, etter hvert ble vi bedre kjent, forteller Jacobsen.
Det ble tidlig klart at familien hadde en spesiell bakgrunn.
– Han fortalte at han var forfulgt og hadde mektige fiender. Det var svært tydelig at kona slet tungt med å være så langt borte.
Etter hvert åpnet Latif Yahia seg stadig mer for naboen.
– Han fortalte om sin oppvekst i en rik Bagdad-familie og sin karriere som offiser i den irakiske hæren. Vendepunktet kom da noen fant ut at han liknet på den fryktede diktatorens sønn, og ble beordret til å være dobbeltgjengeren til Saddam Husseins eldste sønn Uday.
Var klassekamerater
I selvbiografien forteller Latif Yahia at marerittet begynner en septemberdag i 1987. Han blir hentet fra fronten i Iran-Irak-krigen og bratt til republikkpalasset i Bagdad. Her blir han ført fram for Uday Saddam Hussein. De to er gamle klassekamerater fra Bagdad College.
Uday vil at Latif Yahia skal bli dobbeltgjenger, stand-in-en hans når det er fare for attentat. Yahia svarer nei, men etter en uke med tortur blir han overført til et sykehus hvor forvandlingen begynner. Etter flere kirurgiske inngrep og ett år med trening er han prikk lik Saddams fryktede sønn.
– 11 attentatforsøk
Etter fire år som dobbeltgjenger blir han vitne til en serie groteske overgrep og forbrytelser. Ifølge han selv blir han utsatt for 11 attentat i tiden som Uday Husseins dobbeltgjenger.
Til slutt klarer Latif Yahia å flykte til Østerrike ved hjelp av CIA-agenter. Her skriver han bøkene «I was Saddam's son» og «The Devils Double». Bøkene blir en sensasjon og blir gitt ut i 20 land.
En dag kommer et nederlandsk tv-team til Bodø for å intervjue Latif. Han spør naboen om å skysse han til et hotell i sentrum
– Jeg hadde tilfeldigvis på meg i frakk og Doctor Martens-boots. Da tv-innslaget kom i retur i form av en VHS-kassett fra nederlandsk tv, kunne de fortelle at Latid hadde møtt dem på et hotell i Nord-Norge sammen med sin livvakt. Og det var meg, forteller Eivind Undrum Jacobsen.
– Gode minner fra Norge
Latifs ettermæle i Bodø er ikke det beste. Etter at han ble løslatt fra varetekt etter trusselen mot flyktningkontoret, rømte han landet. Og skulle han en dag komme tilbake til Norge, risikerer han fortsatt straffeforfølgelse.
Saken er ikke formelt henlagt og blir ikke foreldet før i mars 2022.
NRK har forsøkt å komme i kontakt med Latif Yahia for å høre om hans minner fra tiden i Bodø, men intervjuforespørselen ble avvist av hans medierådgiver.
– Ut fra hans andre bok har han bare gode minner fra sitt opphold i Norge. Det eneste negative han skriver om er episoden hvor han ble overfalt og knivstukket i magen i sitt eget hjem, skriver Yahias medierådgiver Jon Rolls i e-posten til NRK.
Saken blir aldri oppklart. Politiet mistenker at han selv har påført seg knivstikkene.
Ba om unnskyldning
I et intervju med Dagens Næringsliv i 2010 ba Latif Yahia om unnskyldning for det som skjedde i Norge på 1990-tallet.
Han forklarer episoden på flyktningkontoret med at «Uday ikke helt hadde forlatt meg».
Tore Moen har ikke bestemt seg for om han skal se filmen.
– Jeg føler meg ferdig med den historien. Men jeg skal overveie det når filmen kommer, sier han.