Hopp til innhold

Denne sittepinnen skal hindre hubrogrilling

Hvert år blir urovekkende mange hubroer grillet til døde når de slår seg ned på kraftledninger. Men nå har forskerne utviklet en sittepinne som skal bidra til å berge verdens største ugle fra utrydding.

HUBRO PÅ SITTEPINNE på Slenent i Lurøy

VELGER SITTEPINNE: Bildet til venstre er tatt av et viltkamera plassert ved en stolpe på Sleneset i lurøy. Det viser at hubroen velger sittepinne når den finnes. Til høyre en hubro fotografert på samme sted på en stolpe uten sittepinne.

Foto: Frode Johansen

Vingespennet på nær to meter gjør at det veldig lett oppstår kortslutning mellom fasene og jordslutning i stolpene. Denne såkalte elektrokusjonen betyr en sikker død for hubroen.

Men nå er løsningen her. Forskere fra NINA og SINTEF har utviklet en ny sittepinne for montering på såkalte stolpetraverser, skriver Norsk Institutt for naturforskning (NINA) på sine hjemmesider.

– Vi har dette problemet både med hubro og ørn. Defor er vi glade for å få være med på dette prøveprosjektet, sier avdelingsleder Terje Sagvik hos kraftselskapet Rødøy-Lurøy Kraftverk i Nordland til NRK.no.

Flest hubroer i hele Europa

Lurøy kommune i Nordland har Europas tetteste populasjon av hubro, og det var naturlig at de nye sittepinnene ble testet ut her

Selskapet har montert sittepinner og fugleavvisere på ti master som et prøveprosjekt.

– Pinnen bidrar ikke bare til å spare fugleliv. Når en stor fugl kolliderer med linjene øker risikoen for strømutfall. Vi har ikke mange slike i året, men en kortslutning genererer mye støy på linja. Det kan være kritisk, så lenge mye utstyr både i hjemmene og i næringslivet er sårbart for støy på nettet, sier Sagvik.

Sitte pinne for hubro og ørn i Sleneset i Lurøy

Her er det montert sittepinner på hver side av stolpen.

Foto: Terje Sagvik, Rødøy-Lurøy Kraftverk

Torsdag og fredag skal han delta på seminaret «Hubro - nattens kjempe er truet
» på Værnes, hvor Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland skal orientere om arbeidet som pågår for å redde hubroen både i Nordland, Sør-Trøndelag og Hordaland.

Ny løsning

Forsker Steinar Refsnæs hos SINTEF Energi AS og forsker Jan Ove Gjershaug i NINA

Forskerne Steinar Refsnæs på SINTEF Energi AS og Jan Ove Gjershaug ved NINA har vært med å utvikle sittepinnen.

Foto: Atle Abelsen

Det har vært en lang vei fram til den nye sittepinnen.

– Tidligere løsninger har bl.a. basert seg på å dekke til linjene i opphengspunktene, men det har vist seg at dette øker korrosjonen på linene, sier forsker Steinar Refsnæs hos SINTEF Energi AS på NINAs hjemmeside.

Og rust er ikke til å spøke med.

– Korrosjon på kraftledningsmateriell er et stort problem langs kysten, der man finner det mest korrosive miljøet. En amerikansk løsning har vært å montere sittepinner på toppen av stolpene, men det har vist seg at ekskrementene fører til krypstrøm og ytterligere risiko for grilling, sier Refsnæs ifølge nettsiden.

Hubroen foretrekker sittepinne

Her er fugleavvisere montert på travers. Disse er viktige for å "tvinge" fugler til å velge sittepin

Her er fugleavvisere montert på travers. Disse er viktige for å 'tvinge' fugler til å velge sittepinnene. De er laget av plast og skal ikke være skadelige for fugler.

Foto: Terje Sagvik, Rødøy-Lurøy Kraftverk

.

På Solværøyene i Lurøy hvor sittepinnene nå er montert er resultatet så langt svært lovende.

– Bilder tatt med viltkamera som er montert på stolpene viser at hubroen velger sittepinnen når de slår seg ned, sier avdelingsleder Terje Sagvik hos kraftselskapet til NRK.no

Den nye sittepinnen kan bli kommersielt tilgjengelig allerede neste år, om de forestående testene forløper positivt.

Hubro nær med å bli grillet i Sleneset i Lurøy

LEVER FARLIG: Denne hubroen på Sleneset i Lurøy er farlig nær strømdøden, der den sitter på stolpen.

Foto: Frode Johansen