Ringer 112 for å høre når ferga går

– Folk spør om alt mulig. Absolutt alt, sier operasjonsleder ved Helgeland politidistrikt, Egil Pettersen om personer som feilaktig ringer inn politiets nødnummer 112.

Han er oppgitt over at politiets nødnummer både misbrukes og feilbrukes. For han og andre operasjonsledere tar det mye tid å skulle avvise og veilede innringere som ikke har noe på en nødlinje å gjøre.

– Enkelte bruker oss nærmest som en opplysningstjeneste og spør om alt fra togtider til fergeavganger og telefonnummer. Bare i dag har jeg hatt flere telefoner fra folk som ikke burde ringt oss, sier operasjonslederen.

– Noen ganger må vi bare legge på.

• Ble ikke trodd da han varslet om skyting på Utøya

– Kun 1 av 10 er reelle nødsamtaler

Etter terroren 22.juli gikk debatten om hvorvidt Norge skal ha et felles nødnummer, noe som ble motarbeidet på grunn av alle feilmeldingene til politiet.

I dag finnes det ingen systematisk registrering av feilmeldinger og tulletelefoner til politiet, men enkelte undersøkelser viser at under 10 prosent av anropene til politiets 112-nummer er fra folk i nød.

Ved operasjonsentralen i Salten bekrefter ordensjef, Bent Are Eilertsen at dette er et vedvarende problem.

– Vi har alt for mange henvendelser av denne typen, sier Eilertsen. Han mener det ikke er noe spesielt tidspunkt aktiviteten er størst.

– Det går hele døgnet, både hverdag, helg og kveld. Det er fulle folk, unger, personer som skal ta opp problemstillinger med politiet, litt psykiatri, folk som vil ha hjelp til taxi eller at vi skal ringe noen for dem, sier Eilertsen.

Han sier at de også er svært plaget av folk som ringer ubevisst mens de har mobilen i lomma.

– Dette går utover alle politiets oppgaver.

• Norge det eneste landet med 112-kø
• Motstand mot felles nødnummer

Mener beredskapen svekkes

I Oslo ble problemet så stort at de måtte begynne å sile ut nødsamtalene igjennom sentralbordet.

For i følge en kartlegging viste det seg at av 11.000 nødsamtaler i løpet av en måned, var kun 340 av disse reelle. Men sjefen for operasjonssentralen i Oslo, Martin Strand, sier at det tallet de opererer med er at det er rundt 2200 anrop av de 11.000 fra folk som faktisk trenger hjelp.

– Det er et høyt tall. Det sier seg selv at når 80 prosent av samtalene ikke reelle, tar det mye tid fra politiet. Vi var helt nødt til å få på plass en ordning som dette, sier han.

Strand mener politiberedskapen ville vært svekket hvis de ikke hadde hatt et sentralbord som sorterer telefonene på forhånd.

– Ingen risiko for folk i nød

Men selv om poltiet mener deres beredskap svekkes av de mange feilmeldingene, sier Finn Mørch Andersen, fagdirektør i Justis og Politidepartementet, at telefonene ikke er en risiko for folk som faktisk er i nød.

– Nei. Vi gjennomførte en utredning i 2009 der vi kartla svartiden ved de ulike nødetatene i Norge. Den viste at det tar noen få sekunder lengre tid å få svar hos politiet enn hos brann og helsepersonell, men at det ikke utgjør noen risiko for dem, sier Andersen.

Antall henvendelser til nødetatene pr.100.000 innbygger

Kilde: Regjeringen.no

Tror ikke folk tenker over at det er en nødlinje

Men politiet oppfatter de mange feilmeldingene som en belastning.

– Jeg vet ikke om det er kommunisert godt nok at folk ikke skal bruke nødnummeret med mindre de er i nød. Vi ønsker i hvert fall å få formidlet at folk ikke må ringe til oss, hvis de ønsker pass og den slags, sier operasjonslederen på Helgeland, Egil Pettersen.

Politiet håper mer kunnskap blant folk kan bøte på problemet, for hos de mindre politidistriktene er det ikke enkelt å få på plass en tilsvarende ordning som i Oslo.

– Vi er et lite politidistrikt og har ikke døgnåpent sentralbord, så konklusjonen er at vi er nødt til å ta telefonen og høre hva det gjelder, sier Eilertsen i Salten politidistrikt.