– Jeg hadde selvmordstanker hver eneste dag

Magnus Østland fra Tjeldsund levde store deler av livet i en virtuell fantasiverden. I hele 16 timer for dag satt han klistret til dataskjermen. Til slutt gikk det så langt at han fikk alvorlige depresjoner

– Det var veldig nære på mot slutten. Jeg hadde selvmordstanker nesten hver eneste dag. Til slutt sto valget mellom å drepe meg selv, eller å slutte å spille.

NRK møter 21-åringen utenfor en spillbutikk i Harstad. Han vil ikke gå innenfor dørstokken.

– Det er den siste plassen jeg ville gått inn akkurat nå. Det er den siste plassen jeg vil være som spilleavhengig, sier han.

Trivdes ikke på ungdomsskolen

Magnus trivdes ikke på ungdomsskolen og rollespillet «World of Warcraft» (WoW) hjalp han med å flykte fra hverdagen.

Her oppretter man en egen karakter og spiller på nett med andre. Du blir belønnet jo mer tid du bruker og spillet har ikke en naturlig slutt.

11 millioner spiller WoW på verdensbasis. Flesteparten av disse bruker spillet som en trivelig og sunn fritidsaktivitet. Sånn var det ikke for Magnus.

– Jeg husker veldig lite fra ferier. Egentlig husker jeg veldig lite fra andre aktiviteter enn spillet, sier han.

Bekymret mor

Heldigvis oppdaget mor at noe var galt - til tross for at sønnen bodde borte. Magnus ble manipulerende og fant ofte på unnskyldninge for å få spille i fred.

– Det eneste han interesserte seg for, var å sitte å spille. Hvis jeg prøvde å få han med på andre ting ble han sint og fikk raserianfall. Han ble innesluttet og kuttet ut venner, forteller moren Åse Mette Østland.

Vanskelig å få hjelp

Familien opplevde at det var vanskelig å få hjelp på grunn av lite kunnskap om problemet. På Nordland psykiatriske sykehus har man registrert lignende 11 tilfeller siden 2005. Men Magnus mener det er de som ikke får hjelp som er den store utfordringen.

– De gjemmer seg bort og er lyssky. De sitter inne på et mørkt rom og er ikke synlig i det offentlige i det hele tatt. Hvis du spør om de er spillegale vil de svare nei, for de benekter det selv.

Ønsker åpenhet

Nå ønsker Magnus større åpenhet om problemet, noe som kan hjelpe flere i samme situasjon. Organisasjonen Spilleavhengighet i Norge er en av brikkene som kan hjelpe flere som Magnus. Selv klarte han å slutte med spill for 6 måneder siden, og da var det med god hjelp fra organisasjonen.

– Det er ingen tvil om at det er mange ungdommer som sliter veldig, og jeg tenker at vårt hovedbudskap blir å få dette fram til behandlingsapparatene, sier leder i Spilleavhengighet Norge, Lill-Tove Bergmo.

– Oppsøk hjelp

Klinisk sosionom Turid Strand Susegg ved Barne- og ungdomspsykiatrien i Levanger opplever stadig flere ungdommer med med lignende problemer som Magnus.

– Problemet er ofte at de selv ikke ser at de har et problem. Hvis ungdommen forsvinner inn på soverommet og spiller så mye at de blir avhengige kan det være til stor fortvilelse og en tragedie for hele familier, sier hun.

Susegg har en klar oppfordring.

– Oppsøk fastlegen eller ring hjelpelinjen for spilleavhengige. De har mye kompetanse og kan hjelpe.

Lettere med pengespillavhengighet

Susegg forteller at det ofte er kan være lettere å få hjelp dersom du er avhengig av pengespill. Her har myndighetene allerede et etablert hjelpeapparat.

For ungdommer med dataspillavhengighet kan veien til hjelp være vanskeligere.

– Pengespillproblemer er definert som et psykiatrisk problem, det er ikke dataspillavhengighet. Men man har likevel krav på å få vurdert omfanget av problemet, sier Susegg.

– Det er imidlertid ikke alle steder det finnes behandling.

Jo før, jo bedre

Ifølge Susegg har Helsedirektoratet en handlingsplan for å motvirke spilleproblemer. Målsettingen er å fange opp unge, før problemet blir for stort.

Sykehusene kan søke om midler for å tilby behandlingstilbud for dataspillproblematikk.

– Ungdommen vet ikke hvor de skal henvende seg, og det er synd. Ungdommen er den største risikogruppen og det er veldig viktig at de får hjelp så tidlig som mulig.

Forstår ikke spillegleden

Spillforsker ved Norges Informasjonstekniske Høgskole, Faltin Karlsen, mener at problemet med spillavhengighet er mer komplisert enn folk tror.

– Det er et problem at det er store forskjeller i hva barn og voksne vet om spill. Det grunnleggende er at alle forstår hvilken glede spill gir. Spill er engasjerende, derfor legger mange ned så mye tid i det, sier Karlsen.

Forlokkende å forby

Han mener at foreldrene må ta affære dersom de mistenker at deres barn sliter med spillavhengighet.

– Hvordan man skal takle et avhengighetsliknende forhold til spill, er veldig avhengig av livssituasjonen. Hvis man bor hjemme hos foreldrene, må foreldrene gripe inn og ta affære, mener Karlsen.

Han mener at problemet ofte er at omgivelsene har veldig liten kunnskap om hva det dreier seg om, dersom noen blir dratt inn i overdreven spilling.

Karlsen tror det er for enkelt å forby spillene.

– Det er en forlokkende enkel løsning å fjerne og forby spillene, men problemet er større enn som så. Behovet for å gjøre noe, er veldig viktig. Da forsøker vi å gjøre noe som virker handlekraftig, sier Karlsen.

Flere tusen sliter

I 2010 gjorde Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) en undersøkelse for avdekke omfanget av dataspillbruk blant norsk ungdom.

• Les mer om rapporten her
  

Der kom det fram at 3450 ungdommer har et problematisk forhold til dataspill. Dette tilsvarer i underkant av én prosent av ungdommene i alderen 12-17 år.

5,2 prosent av ungdommene spiller dataspill fire timer eller mer daglig eller nesten daglig. Av disse er det nesten utelukkende gutter, og de favoriserer nettspill som World of Warcraft og skytespill.

– Må lære meg å leve på nytt

Det gjorde også Magnus Østland. Men nå har han fått hjelp og kommet seg ut i samfunnet igjen. Det krever mye jobb.

– Jeg må lære meg å leve livet på nytt igjen. Jeg puttet livet på vent for mange år siden, og nå må jeg plutselig hoppe tilbake inn i det og starte på nytt, sier 21-åringen.