Havet tar opp en firedel av CO2-utslippene i atmosfæren. Denne prosessen har den prisen at havet blir surere.
Forskere frykter konsekvensene av et surere hav. Endringen i havkjemien går ut over organismer som danner skall. Både plankton, koraller, skjell, muslinger, krabber og snegler kan bli hardt rammet.
- Les også:
- Les også:
Storskalaforskning
I regi av Framsenteret i Tromsø leder Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt et forskningsprogram for havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann.
Denne uken har forskerne vært samlet til et arbeidsmøte der ideen om å forske på Jan Mayen dukket opp.
– Havområdene ved Jan Mayen egner seg godt til å drive storskalaforskning om havforsuring. Der er sjøen allerede surere enn vanlig på grunn av vulkanen Beerenberg, sier lederen av forskningsprogrammet Maria Fossheim ved Havforskningsinstituttet.
- Les også: Advarer mot oljevirksomhet rundt Jan Mayen
- Se bilder: Blir framtidas Jan Mayen slik?
Ut av laboratoriet
Forskerne har lenge pekt på at det meste av kunnskapen om effekter av surere sjøvann bygger på teorier, laboratorieforsøk og småskalaforsøk i tilknytning til forskningsstasjoner.
Nå vil forskerne ut i naturen for å få et mer realistisk bilde av hvordan livet i havet blir påvirket av havforsuringen.
Det er her Beerenberg-vulkanen på Jan Mayen kan hjelpe.
– Vi vet at det er mer CO2 i havet i nærheten av vulkaner fordi det pipler fram karbondioksid fra berggrunnen rundt dem. Beerenberg-vulkanen hadde utbrudd så seint som i 1985, sier Fossheim.
Hun understreker at det fortsatt er langt fram til et forskningsprosjekt kan settes i gang på den norske utposten. En annen faktor som gjør storskalaforskning interessant er den lave temperaturen i havet utenfor Jan Mayen. Dette fordi CO2 løser seg lettere opp i kaldt vann.