– Lyst å bli gravid? Kom til oss!

I dag var det årlig avdukings-seremoni på Glein, og innbyggerne i øykommunen på Helgeland var møtt fram i hopetall for å overvære begivenheten. De fleste dønnaværinger har stor tro på fallosens magiske krefter.

– Jeg har aldri danset rundt den slik mange gjør, men jeg skal innrømme at jeg har sittet på den. Men om den er magisk er vanskelig å si. Men den er ihvertfall inspirererende, sier fembarnsmor Ruth Mathisen med glimt i øyet til NRK.no.

Skuffet over størrelsen

I tillegg til den tallrike barneflokken har hun skrevet sang til fallosen – og kan se fallosen fra kjøkkenvinduet.

Det kvalifiserte til at hun ble utropt til hederstittelen årets fruktbarhetsmester, og fikk æren av å vaske fallosen slik at den er klar for hordene med busslaster og andre turister som hver sommer valfarter til Glein for å se fruktbarhetssymbolet.

Mange som kommer blir litt skuffet over fallosen ikke er høyere enn 89 centimeter.

– Men det går fort over. Det er en fin størrelse for dem som vil prøvesitte, sier Mathisen.

Folketallet øker

Det 1600 år gamle fruktbarhetssymbolet av marmor kom tilbake til Dønna i 1993, etter mer enn 160 år i et nedstøvet magasin på Historisk Museum i Bergen.

Argumentet for å få den tilbake var at den skulle bidra til å øke folketallet i øykommunen.

– At fallosen har kraft nok, det vises ved at fruktbarheten i Dønna er godt over landsgjennomsnittet – og at folketallet igjen er på vei oppover. Det er nå 1449 innbyggere i Dønna, altså enen økning med 18 nye innbyggere i løpet av 2010, sier seremonimester Tor Henning Jørgensen til NRK.no.

Heller ikke han er særlig opptatt av størrelsen.

– Det er uansett Nord-Europas største fallos, og det er svært nok for de fleste av oss. Den har kraft, livsglede – og er fruktbar, sier Jørgensen.

Gammelt kongesete

Glein har en forhistorie som gammelt kongesete - med både gravhauger og en stor offerhaug. Flere jern- og steinalderfunn viser at det var tidlig bosetning på Dønna.

– Dønnaværingene er stolte av historien, og fallosen er blitt et symbol på den rike fortiden, sier ildsjel og korpsdirigent Stein Ivar Mortensen på Dønna.

Da det akademiske kollegium ved Bergen Museum 23. februar 1992 vedtok at fallosen kunne få lov til å besøke Dønna, så satte de en ramme på 15 års prøvetid.

– Vi har ikke hørt noe fra dem. Vi håper medlemmene i kolleget har gått av med pensjon. Men vi har tatt svært godt vare på den, humrer Mortensen.

Menn er litt flaue

Også arkeologene har forsket på om fallosen virkelig har effekt på fruktbarheten på øya.

Da arkeolog Atle Omland i fjor spurte 289 dønnaværinger hva de gjorde med fallosen, svarte 70 prosent at de tar på den, mens hele 31 prosent sitter på den.

Flere uttrykte imidlertid bekymring for denne type aktivitet av hensyn til fallosen.

– Ja, det er mange i lokalmiljøet er redd for skade den. Det er flere kvinner som tar på den. Jeg tror kanskje menn synes det er litt pinlig og litt flaut, sier Omland til NRK.no.

17 prosent av kvinnene svarte at de tror fallosen har magiske evner som kan gjøre dem mer fruktbare.

• Les også: Tror steinen har gjort dem gravide

– Fallosen har stor betydning. Den skapte et stort engasjement, og den har blitt integrert i et lokalmiljø på Dønna. Og den er blitt en liten turistattraksjon, sier Omland.

• . Les om fallossteinen på Dønna i Nordland fylkesleksikon
• Les også: – Denne må fjernes før paven kommer
• Les også: Gigant-penis på vei til Koengen

Tror du at gamle fruktbarhetssteiner kan ha magisk kraft?