25 år etter Tsjernobyl-ulykken merker Tor Enok Larsen i Susendal i Hattfjelldal fortsatt ettervirkningene av atomkatastrofen i Ukraina. Ved siden av det tidligere Sovjetunionen var nemlig Norge den nasjonen det som ble mest påvirket av reaktorulykken. Både sauebønder og reinsdyrsnæring ble rammet hardt.
– I perioder av året har vi fortsatt for høye becquerel-verdier på kjøttet, sier reineier Tor Enok Larsen til NRK.no.
Ble hardest rammet
I Norge er grenseverdien for viltkjøtt 3000 Bq/kg.
Av de 20 reineierne i Nordland som fikk føle Tsjernobyl-ulykken på kroppen, var Larsen-familien blant de som ble hardest rammet.
De økonomiske konsekvensene ble den største byrden for reindriftssamene i området. Helt siden 1986 har myndighetene gitt støtte til reindriftsenheter som har vært rammet av Tsjernobyl-ulykken. I retningslinjene, som er nedfelt i reindriftsavtalen, heter det at kompensasjonen skal sørge for at den enkelte reineier ikke påføres økonomiske ekstrabelastninger som følge av Tsjernobyl-ulykken.
– Denne kompensasjon av merutgifter kommer ikke av seg selv. Myndighetene hører lite på næringa. Vi får igjen for de reelle utgiftene vi har hatt, men samarbeidet med de som er berørt burde vært bedre. sier Tor Enok Larsen.
- Les også:
Nedfôring
Tor Enok Larsen må fortsatt drive nedfôring av dyrene sine før slakting. Dyr som i utgangspunktet hadde for mye radioaktivitet blir menneskemat etter en tid med ikke-radioaktivt fôr.
– Vi må fore ned. Det blir litt omstendelig. Rein som skulle vært slaktet blir ikke slaktet fordi det er så få dyr som skal nedfores, sier Tor Enok Larsen.
Ante ingenting
De siste aprildagene for 25 år siden arbeidet reineier Thomas Larsen i Susendalen natt og dag, i forbindelse med at han hadde flyttet reinflokken sin fra vinterbeitet i Sverige til sommerbeitene i Børgefjell i Nordland. Han tilbrakte mer tid på fjellet enn hjemme, selv om været var grått og det regnet mye.
Sønnen Tor Enok (den gang 14 år) var med når skolegangen tillot det, og Thomas Larsen gledet seg over sønnens entusiasme og faste beslutning om å fortsette i farens fotspor.
Lite ante far og sønn at regnet som silte ned i strie strømmer disse siste aprildagene, inneholdt en gift som skulle prege både reindriften og livet deres i mange tiår framover. Håpet er at han en gang i løpet av sin levetid får oppleve at reinbeitene er så rene at dyrene kan tas ned fra høstbeitet og slaktes direkte, slik forfedrene hans har praktisert i disse områdene kommer ikke til å bli oppfylt med det første. Nå er Tor Enok blitt 39 år. Og han har tro på framtida.
– Det er rette utviklinga. Det går litt opp og ned med hvor mye becquerel det er i reinsdyrene. Men jeg håper at i løpet av 10-20 år er vi kvitt problemet. Uten framtidstro hadde vi ikke drevet på med dette, sier Tor Enok Larsen.
400 millioner i tiltak
Til nå har norske myndigheter brukt mer enn 400 millioner kroner på ulike tiltak for å bøte på skadene etter atomkraftulykken.
De mange tiltakene har blant annet vært nedfôring med rent fôr, gjødsling for å hindre opptak av cesium i planter og bruk av stoffer som reduserer opptak av cesium i dyr.
20-30 år framover
Store mengder radioaktivt cesium regnet ned over Valdres, Jotunheimen, Nord-Trøndelag og Nordland etter ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl for 25 år siden. Det radioaktive stoffet er der fortsatt, og blir tatt opp av planter og sopp, som igjen blir spist av sau, rein og andre beitedyr.
– Nedgangen i radioaktivitet i de hardest rammede områdene har flatet ut. Vi må trolig fortsette med mottiltak for sau og rein i 20-30 år framover, sier seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern.
Fremdeles må reindriftssamene i Snåsa møte til jevnlig sjekk for å kontrollere at de ikke har fått for store strålingsdoser. Og fremdeles inneholder røye fra Tunnsjøen i Nord-Trøndelag så mye radioaktivitet at den ikke kan spises.
Cesium har en halveringstid på 30 år. Først om 150 til 200 år vil radioaktiviteten i de berørte områdene synke til nivået før Tsjernobyl.
Nattlig eksperiment
Natt til lørdag 26. april 1986. Ingeniørene ved Tsjernobyl-kraftverket i Ukraina har en testkjøring på reaktor fire. Alt går galt. Reaktoren løper løpsk og eksploderer. Enorme mengder radioaktivitet slipper ut og føres med vinden nordover. Grafitten i reaktoren begynner å brenne.
Sovjetiske myndigheter sier ikke et ord om ulykken.
To dager senere blir 600 ansatte ved kjernekraftverket Forsmark nord for Stockholm evakuert, etter at det er registrert unormalt høy radioaktiv stråling. Man tror det er en lekkasje ved kraftverket.
Over Oslo blåser østavind med regn. Mandag ettermiddag registrerer målestasjonen på Kjeller en kraftig økning i strålenivået.
Først mandag kveld, nesten tre døgn etter ulykken, kommer det sovjetiske nyhetsbyrået Tass med en kortfattet melding om en ulykke ved Tsjernobyl-kraftverket.
Brannen i reaktor fire raste i ti dager før den ble slukket. Reaktoren spydde ut 200 ganger mer radioaktivitet enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.
Uforberedt
Norske myndigheter var totalt uforberedt. Det resulterte i sprikende og villedende informasjon, og tillitskrise mellom myndigheter og folk flest. «Ingen grunn til engstelse», fastslo Sosialdepartementet, mens brannen fortsatt raste i Tsjernobyl. Men folk ble livredde, og nektet ungene å leke ute når det regnet.
Tsjernobyl avslørte også manglende beredskap og samordning mellom ulike norske myndighetsorganer. Erfaringene fra Tsjernobyl førte til oppbygging av et helt nytt beredskapsapparat, med et relativt finmasket nett for måling og varsling av radioaktivitet. Et eget kriseutvalg med vide fullmakter trer i funksjon ved akutte kriser.
Utmarksnæringene
Norge slapp stort sett med skrekken etter Tsjernobyl. Det er umulig å måle noen Tsjernobyl-effekt på kreftstatistikken. Fjellvandrere i Jotunheimen vil rett nok ha radioaktivt cesium under fjellstøvlene i mange tiår framover, men det er ikke gjort ubotelig skade på norsk natur.
Unntaket er utmarksnæringene. Reindrift og sauehold ble hardt rammet. Like etter ulykken ble store mengder kjøtt kassert.
Fortsatt, etter 25 år, er det nødvendig med tiltak som nedfôring av sau og rein i enkelte områder. Det vil si at de tas ned fra utmarksbeite og gis ikke-radioaktiv fôr noen uker før de slaktes.
Så seint som i 2010 måtte 20.000 sauer nedfôres for å redusere radioaktivitetsnivået før slakting. Tallet på dyr som må nedfôres er gjerne større i gode soppår, fordi sopp tar opp mye radioaktivt cesium fra jorda.
Tiltakene for å bøte på skadene etter Tsjernobyl har kostet.
– Etter 25 år nærmer vi oss nok 700 millioner, sier Astrid Liland.
Og regningen løper fortsatt. Bare til nedfôring av sau er det de siste årene brukt i gjennomsnitt 1,8 millioner kroner i året.