– Ingen nasjonale tall
Seks fylkesmenn i landet har i dag sensuransvaret for sentralgitte eksamener, deriblant Fylkesmannen i Troms, som får inn eksamener fra hele landet. Selv om Gjendemsjø ikke tror juksing er et stor problem i videregående skole, mener hun det er en svakhet at det ikke finnes en felles database hvor juks registreres.
– Her er det nok et forbedringspotensiale. Såvidt meg bekjent finnes det ikke noen nasjonale tall på hvor mange som har jukset i den videregående skolen.
Les også:
Akkurat det samme bekrefter Utdanningsdirektoratet.
– Det finnes ikke tall sentralt på hvor mange som har jukset i den videregående skolen. Det er den enkelte skoleeier som kan ha tall. Vi har ingenting som tyder på at fusk eller plagiat er et veldig stort problem til sentralt gitt skriftlige eksamener, sier rådgiver Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.
– Mange etterlyser statistikk
Det er ikke bare på den videregående skolen man ikke vet omfanget av jukset.
For høyere utdanning er det hver enkelt høgskole og universitet som gjerne har oversikt. Noen nasjonale tall finnes ikke her heller. Felles klagenemnd får kun inn påklagede saker fra utdanningsinstitusjonene.
– Så vidt jeg vet finnes det ingen samlet oversikt over hvor mange fuskesaker som reises hvert år i universitet- og høyskolesektoren. Dette er det mange som etterlyser. Det hadde vært interessant å se hvor mange slike saker det er, og hvordan dette utvikler seg fra år til år. Man satser jo på å forebygge for eksempel plagiering, og da er dette informasjon man kunne hatt bruk for, sier sekretær Gunvor Ytterstad i Felles klagenemnd for studenter.
- Les også:
– Todelt modell
Innlevering av mobiler skal forhindre juks på tentamen. Her fra Bodin videregående skole i Bodø.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKRådgiver Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet understreker hva som regnes som fusk ved sentralt gitte skriftlige eksamener.
– Det er ikke tillatt å kommunisere eller bruke internett. Matematikk og noen realfag bruker en todelt modell for hjelpemidler til eksamen. Her er det å bruke hjelpemidler i del én fusk. Det er også fusk å bruke oversettelsesprogrammer i norsk eller fremmedspråk, forklarer Skillinghaug.
- Les også:
Dersom elevene har med seg kilder som lærebøker og annen fakta til eksamen som de bruker uten å oppgi disse, så blir dette sett på som plagiat.
– Dersom sensorer mistenker at en besvarelse inneholder mye kopiert tekst kan denne sendes til plagiatkontrollprogrammet Ephorus, sier Skillinghaug.
– Må gjøre selvstendig vurdering
Ifølge Utdanningsdirektoratets egen statistikk inneholder en svært liten andel besvarelser mye kopiert tekst. Ca. 65 prosent av besvarelsene som sendes Ephorus har 0 prosent treff og ca. 30 prosent har 0-10 prosent treff, forklarer Skillinghaug.
– Vi understreker grundig for sensorene at de likevel må gjøre en selvstendig vurdering av besvarelsen, fordi vi ser at mindre endringer i en tekst kan gjøre at treffprosenten blir uforholdsmessig lav. På den annen side, i en tekst som tilsynelatende inneholder mye avskrift må sensor vurdere i hvilken grad dette er selvstendig bruk av kilder. For eksempel kan sitater være etterfulgt av drøfting og satt i sammenheng med problemstillingen for øvrig, forteller hun.
– Usikker på sensorene
I Troms har de hatt fire saker i løpet av tre år som omhandler juks. Men dette er tall som fagansvarlig ved Fylkesmannen i Troms, Vibeke Gjendemsjø, tror kan være høyere i virkeligheten.
Hun forteller at dersom sensor får mistanke om juks, gir de beskjed til fylkesmannen og så videresendes det til rektor som så vurderer om det er juks.
Men her frykter Gjendemsjø at sensorene svikter.
– Jeg er usikker på om sensorene oppfatter regelverket på rett måte. Jeg tror det kan være sensorer som ikke kan bruke plagieringsverktøyet og bare gir strykkarakterer ved mistanke om plagiat, avslutter Gjendemsjø.
