Like etter at den tragiske ulykken skjer i Lavangsdalen i Troms, får anestesisykepleier Tove Gabrielsen telefon fra mannen sin som har vært på lederseminaret ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
– Han ringte med en gang og sa at det hadde skjedd en ulykke, men at han ikke var innblandet og var på tur til Narvik, forteller hun.
Les også:
– Schizofren situasjon
Ektemannen valgte å kjøre egen bil fra Tromsø til Narvik og hadde med seg to andre i bilen. De passerte Lavangsdalen bare en halvtime før ulykken inntraff.
Ikke lang tid tid etter telefonen blir det klart for Tove Gabrielsen, som også jobber på sykehuset i Narvik, at flere av kollegene satt i minibussen som var involvert i ulykken. Tre av dem omkom.
– Det er jo en schizofren situasjon. For når man sitter sammen med kolleger og pårørende, så skal man glede seg over de som får vite at deres kjære «bare» er såret. Samtidig er det en stor sorg når man sitter sammen med de som får vite at deres kjære er blant de omkomne, forteller anestisykepleieren,s ier kappelan Trond Laksaa.
Tente lys
I dag var Tove Gabrielsen og Anne Solli to av dem som valgte å oppsøke Narvik kirke for å tenne lys og minnes kollegene. Kirken vil være åpen for alle som trenger et sted for å tenke og minnes.
– Først og fremst ønsker vi å være tilstede for de som ønsker det. Vi har kirkerommet åpent, og i løpet av natta var det 40-50 personer som tente lys her og snakket sammen. Kirka vil være åpen i dag og i morgen vil vi tenne lys under gudstjenesten for de som døde, sier kapellan Trond Laksaa.
Til sammen var det fem personer som omkom i ulykken fredag ettermiddag.
Les også:
I tillegg ligger elleve lettere skadde pasienter til observasjon.
Ifølge politiet var de omkomne i alderen 13 til 65 år.
- Mann 56 år — Melbu
- Gutt 13 år — Melbu
- Kvinne 44 år — Narvik
- Mann 56 år — Bjerkvik
- Kvinne 65 år - Narvik
– Som en familie
Tre av de omkomne jobbet ved sykehuset i Narvik og var kolleger av Tove Gabrielsen.
– Dette berører oss veldig, fordi sykehuset er lite. Vi kjenner alle hverandre veldig godt. Vi blir som en familie, så vi blir på en måte pårørende vi også.
Les også:
Tar vare på hverandre
Som anestisykepleier har hun opplevd mye tøft gjennom jobben, men dette er en helt spesiell situasjon for henne.
– Vi har jo jobbet på sykehuset i mange år og er vant til å oppleve tøffe ting, men dette gjør noe med oss.
Hvordan har dere på sykehuset blitt tatt hånd om i etterkant?
– Veldig bra. Kommunen har stilt opp med et hjelpeteam og sykehuset har sitt eget kriseteam. Vi som jobber på sykehuset møttes i kafeteriaen hvor det var kaffe og mat, og vi kunne samles for å ta vare på hverandre.