– Går ikke kun iført peniskost

Realityserien «Den store reisen» på NRK er ute i hardt vær igjen. Den andre runden er nylig over, og nå mener antropologer at TV-seerne nok en gang er blitt lurt.

– Det er som wrestling. Folk vet at det er falskt, sier førsteamanuensis Knut M. Rio ved Bergen Museum til UiBs forskningsmagasin Hubro.

Mer om den store reisen.

– Vi ble bare plassert der

Finnes det uoppdaga folk i verden? Folk som ikke har hatt kontakt med folk utenfor sitt lokale miljø? Jo det kan godt være, men Namal-folket er ikke ett av dem. Likevel er det hit Tove Røssnes og familien hennes ble frakta. Nå må hun medgi at de kanskje ikke fikk vite alt.

– Nei, det er jo helt umulig for oss å vite hvordan de egentlig levde. Vi ble bare plassert der, og var ikke noe rundt. Vi ble kjørt fra flyplassen og ut i bushen. Kanskje vi ble lurt, men vi hadde det helt fint, vi, sier Tove Røssnes.

Fordommer vedlikeholdes

Seerne blir lurt, fordommer vedlikeholdes og serien formidler veldig forenkla og heilt feil stereotypier om at folk lever veldig tradisjonelt. Det mener en rekke norske sosialantropologer som har studert nettopp samfunn på Vanuatu i flere tiår.

– Folket der er like kompetente til å takle nye utfordringer som oss. De blir framstilt som autentiske så lenge de er nakne. Vertskapet for den norske familien får ikke være med å definere møtet, men de gjør alt for å innfri våre forventinger, sier sosialantropolog Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo.

I TV-serien kommer det fram at namar-folket skal ha levd på samme vis i tusenvis av år. Men det er bare 40-50 år siden disse folkene begynte å spille eksotiske roller for turister og tv-team. For en gang på 60-tallet ba en vestlig fotograf dem kle seg i penisfutteral og jakte tamme griser med balltre, skriver Universitet i Bergen.

– Driver ikke med regndans

Etter det bygde de opp en landsby der de tar i mot turister, men har en annen landsby der de lever sine vanlige liv, med DVD-spiller og armbåndsur.

Folket er mye mer moderne enn serien påstår. Slike ting burde være mer interessant for både NRK og seerne, mener antropologene.

– Vertskapet gjør hva de kan for å oppfylle forventningene om å være annerledes. De gjennomfører blant annet en regndans. Det er en ting man plukker ut fra tegneserien Sølvpilen, den har ingenting i Stillehavet å gjøre, sier Kolshus.

NRK: – Dette er reality

NRK på sin side mener de har laget lørdagsunderholdning.

– Vi ønsker å sette søkelyset på hvordan folk greier å tilpasse seg og integrere seg i en fremmed kultur. Vi har kontakta noen familier som sa ja til å være med. Vårt ønske er selvfølgelig at de oppfører seg slik de gjør til vanlig, sier daglig leder Jørgen Hermansen i produksjonsselskapet Strix.

- Vi har valgt bort klokker og DVD-spillere for å gjøre at møtet mellom kulturer blir så rent som mulig. Deltakerne skjønner heller ikke hverandres språk, og det er også en viktig komponent i dette bildet.

– Dette er et underholdningsprogram og en realityserie, sier kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin.

Ei øks på deling

Familien Wold og Hansen fra Fauske var hos det hardbarka Hamerfolket helt sør i Etiopia.

– Vi har kontakt med de andre familiene fra TV-serien, og vi har snakket mye om hvorvidt vi fikk se virkeligheten eller ikke. Vi så mye elendighet allerede på vei til målet vårt, og bosettinga rundt var like fattig som den vi opplevde.

Det var svært primitivt hos Hamerfolket, og familien fra Fauske mener virkeligheten ikke var konstruer.

– De hadde noen få jordlapper, og alt som var grønt hadde store pigger og gikk ikke an for dyrene å spise. De hadde ei øks på deling og kanskje en kniv hver. Plogen de brukte til å pløye jorda med var så dårlig at det var som å bli satt tusen år tilbake i tid, sier Fauskeværingen.

Føler seg ikke lurt

Familien fra Fauske spurte produksjonsselskapet og fikk vite at Hamerfolket ikke fikk betaling for å være med i TV-serien, bare gratis legehjelp og medisiner mens TV-innspillinga pågikk.

– Vi føler oss ikke lurt, og angrer ikke på at vi ble med på TV-serien, sier Raymond Hansen.