Ole Jarl Lie har et uvanlig godt dyretekke. Oteren «Fjompen» kommer daglig på flere visitter til pensjonisten på Hovden i Bø i Vesterålen, i håp om å få en godbit eller to.
– Hver morgen er han oppe ved huset. Hvis han ikke ser meg inne legger han seg på trappa og venter til jeg kommer hjem. Han har også vært og hentet noe gress og laget seg eget sittunderlag som han har på trappa, sier Ole Jarl Lie.
Oteren er innom huset hans to-tre ganger hver dag.
Fnyser av brosme
Det beste oteren vet, er sei. Torsk går også an. Men han er kresen på hva han får servert.
– En gang fikk han brosme. Da stoppa han opp og så meg, og lurte liksom på om det var meningen at han skulle spise brosme. Så snudde han seg og gikk, uten å røre brosmen. Men da ropte jeg på ham og sa at han skulle få ordentlig fisk, og da kom han tilbake, sier Lie.
Helt billig er det heller ikke, for Lie kjøper fisken på kaia.
Ole Jarl Lie er fra Stokmarknes, men bodde på Vestlandet i mange år. I 1995 flyttet de tilbake til Bø i Vesterålen, som er konas hjemkommune. Det var tørrfisken som de hang opp som tiltrekte seg otere, og slik begynte interessen for disse dyrene.
- Les også:
- Les også:
Spiser av hånden
Ole Jarl Lie får besøk av oteren tre ganger om dagen.
Foto: Halldis LieSiden mai har denne oteren kommet på besøk til Lie. Om det er han eller hun, er ikke så lett å avgjøre.
– Det var kona som gjorde meg oppmerksom på den lille karen. Det står en kar og venter på deg utenfor døra, sa hun. Jeg pratet med ham, og den kom nærmere og nærmere. Nå spiser den av hånda. Ellers springer den rundt, og holder seg rundt føttene på meg. Jeg kaller ham bare for «Fjompen».
Men han er sky for fremmede.
