Hopp til innhold

Fant rekordstor bjørnebæsj

Skandinavias største bjørnebæsj er funnet i Nord-Norge. Jeger Frode Aronsen var på elgjakt da han tilfeldigvis kom over bjørneskit.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Responsen har ikke uteblitt etter at Rovviltnemnda i Nordland gikk ut og lovte dusør på 1000 kroner til de som sender inn ekskrementer som viser seg å være fra bjørn.

En av de som virkelig kan tjene penger på dette, er et jaktlag fra Saltdal i Nordland. Frode Aronsen hadde med seg GPS-utstyr da han tilfeldigvis kom over ekskrementer fra bjørn.

– Under elgjakta gikk jeg et drev, og passerte plasser der det var bjørneskit. Disse merket jeg av på GPS. Da jeg kom hjem samme dag leste jeg i Avisa Nordland at Fylkesmannen gir ut 1000 kroner per ruke, sier Frode Aronsen.

– Da hadde jeg jo funnet tre, så dagen etter sendte jeg opp to andre med GPSen for å lete etter de tre jeg hadde merket av på GPSen. De endt med å finne de tre som jeg hadde funnet, pluss fire andre.

Så stor at den måtte veies

Statens Naturoppsyn i Fauske kommune i Nordland mottar prøver som folk sender inn. Det mest oppsiktsvekkende funnet er gjort av et elgjaktlag i Skaiti i Saltdal.

– Der fikk vi inn en bjørnebæsj som var helt enorm. Det var mye bær, ei skikkelig ruke. Jeg tok og veide den, og den veide tre kilo. Det er det største jeg har sett av en bjørnebæsj på lang tid, sier regionalt rovviltansvarlig Vegar Pedersen i Statens Naturoppsyn i Nordland.

– Den var massiv og stor, og tilhører sjeldenhetene, sier Pedersen.

Holder kortene tett til brystet

Jaktlaget fra Nordland som fant og leverte inn den store ruken, har stor sans for dusøren som er utlovet. Det utbetales én dusør per ruke, og jaktlaget har levert inn 20 ruker.

– Dette kan jo faktisk bli en veldig bra elgjakt, hvis DNA-prøvene slår til, sier Frode Aronsen i jaktlaget.

Men han vil ikke ut med hvor de har funnet ekskrementene.

– Nei, det vil jeg ikke si. Det kan jo hende det er finnerlønn til neste år også, smiler Aronsen.

Megabæsj

Forsker Andreas Zedrosser ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har doktorgrad på bjørn. Han lar seg imponere av funnet på tre kilo.

– Vi har også samlet inn skitprøver i det skandinaviske bjørneprosjektet, og den største som vi fant var 2,8 kilo. Så man kan nesten si at tre kilo er en uofissiell skandinavisk rekord. Det er en veldig stor skitklump, sier Zedrosser.

Avføring fra bjørn

TRE KILO: Denne ruken fra bjørn ble funnet av et elgjaktlag i Saltdal.

Foto: Frode Aronsen

Innsamlede bjørneekskrementer vil også bli benyttet i det Skandinaviske bjørneprosjektet. Dette er et forskningsprosjekt i regi av Viltskadesenteret i Sverige og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

Ser ufordøyd ut

Mange tar feil av avføring fra bjørn med avføring fra elg og rødrev, forteller Pedersen i SNO. Men avføring fra bjørn er ganske karakteristisk, sier han.

– Det er mye hele bær, og virker rett og slett som en ufordøyd masse. Bjørnen er typisk alteter, så den spiser alt fra kjøtt til bær og planter. Så den går gjennom tarmsystemet litt ufordøyd. I en typisk bjørnebæsj ser du fragmenter av alt det som bjørnen har spist, sier Pedersen.

DNA-testing

Bjørnebæsj

GULL VERDT: Bjørnebæsj kan gi ekstra kroner i kassa.

Foto: Øystein Økter / NRK

Siden 2005 har forskerne brukt DNA-analyser for å kartlegge antall bjørn og bjørnens bevegelser. I fjor ble to nye,ikke tidligere kjente bjørner registrert i Nordland.

– DNA har åpnet en helt ny verden av muligheter. Man får helt andre data, og et mye sikrere anslag for hvor mange bjørner man har i et fylke hver sommer. Det vil jo alltid være et minimumsanslag, men DNA gir jo helt sikre bevis på hvilken bjørnhar vært hvor, sier Pedersen.

Enda mulighet til å sende inn funn

Statens Naturoppsyn har også fått inn prøver fra Sulitjelma, Hattfjelldal og Grane, etter at de gikk ut og lovte lovte dusør på 1000 kroner . Og de håper å få inn enda flere i løpet av de neste ukene. Innen 15.november sendes alle prøvene til Bioforsk Svanhovd i Pasvik, der ekskrementene skal DNA-analyseres.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Her kan du høre et kåseri av Birger Jåstad fra 1973.