Radioaktiv sau- 25 år etter

RADIOAKTIVE SAUER: Sauene som har vært på beite i utmarka må på nedforing på innmarka. Slik kan nivået synke til under grensen på 600 bequerell.

Husdyr i Hattfjelldal sliter enda med ettervirkningene etter Tsjernobyl ulykka - etter snart 25 år .

Harald Krogtoft
Barbro Andersen

Publisert 02.09.2010 19:59.

Kommentarer
Skriv ut
Del/tips

Fakta om Tsjernobyl-ulykken

Natten til 26. april 1986 eksploderte reaktor 4 ved atomkraftverket i Tsjernonbyl i tidligere Sovjetunionen.
Eksplosjonen var så kraftig at reaktortaket ble blåst av. Verdens hittil verste kjernefysiske ulykke var en realitet.
I dagene og ukene som fulgte ble store områder i og rundt Tsjernobyl forgiftet av livsfarlige radioaktive stoffer, blant annet jod og cesium.
70 prosent av det radioaktive nedfallet havnet i Hviterussland. 23 prosent av landet ble forurenset med radioaktivt nedfall mot 5 prosent av Ukraina og 1,5 av Russland.
Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn har økt drastisk etter ulykken. Ingen vet hvor mange som døde på grunn av ulykken - beregninger varierer mellom 4000 og 100 000 mennesker.
På grunn av vind- og værforhold ble også deler av Norge kraftig forurenset med radioaktivt nedfall.

Natt til 26. april 1986 eksploderte et atomkraftverk nord i Ukraina. Radioaktivitet fulgte med været og falt, sammen med nedbør, ned i beiteområda i Norge.

Ikke akkurat syke

Og fortsatt i dag, etter snart 25 år, sliter enkelte sauebønder med ettervirkningene av eksplosjonen vi best kjenner som Tsjernobylulykka.

– Det er vel egentlig ingenting som feiler dem. Det er kun det at de har litt høyere bequerellnivå enn dyr som ikke har gått i utmark, sier sauebonde Morten Grolid i Hattfjelldal.

Hattfjelldal hardt rammet

Hattfjelldal var ett av områdene i Norge som fikk aller mest radioaktivt nedfall i 1986, og det kan fremdeles måles i sauekjøttet her:

– Det er jo fortsatt radioaktivitet i jorda der, og det vil ta lang tid før den forsvinner, sier seniorinspektør i Mattilsynet, Øystein Vatnan.

LES: Fortsatt Tsjernobyl-plaga

HATTFJELLDAL: Fikk svært mye radioaktivt nedfall da atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte i 1986.
Foto: Harald Krogtoft/NRK

Trygt på innmarka

Husdyrene får i seg radioaktiviteten når de beiter. Og en av favorittene til sauene, soppen, er av de plantene med aller mest bequerell.
Men når sauen kommer på innmarka går bequerellnivået fort ned, for marka her er ikke lenger forurensa:

Morten Grolid, sauebonde Hattfjelldal

Foto: Harald Krogtoft/NRK

– Innmarka blir pløyd hvert år. Verdien halveres på to-tre uker når de kommer på innmarskbeite, sier Vatnan.

Men direkte farlig er det ikke å spise kjøtt fra sau som bare har vært på utmarksbeite:

– Men det er jo tryggest når de er nedfora til under 600 bequerell, som er grensa myndighetene har satt, sier bonde Morten Grolid.

Øystein Vatnan, seniorinspektør Mattilsynet
Foto: Harald Krogtoft/NRK
Bedre år for år

Og det går heldigvis nedover med radioaktiviteten i alle områder i landet som ble forurensa. De første årene var ikke bequerellnivået i besetninga her i Hattfjelldalen på et akseptabelt nivå før etter 13 uker med nedforing, og i år er det kanskje nok med tre:

– Utviklinga er at det går jevnt nedover med verdiene, og vi har jo områder som er blitt helt friskmeldt, sier Øystein Vatnan i Mattilsynet.

FAVORITTFØDE FOR SAUEN: Soppen er av de plantene med aller mest bequerell.
Foto: Harald Krogtoft/NRK
Langvarig arv

Men det vil trolig gå enda mnage år før sauene som kommer fra utmarka kan friskmeldes helt:

– Vi vil sannsynligvis slite med arven etter Tsjernobyl-ulykken og tiltak for å redusere radioaktiviteten i sau i minst ti år fremover, sa avdelingsdirektør for beredskap og miljø, Per Strand, i Statens strålevern til Aftenposten i september i fjor.