Hopp til innhold

Dyrene rømmer fra granskogen

Granplanting har en svært negativ effekt på dyrelivet, viser ny forskerrapport. Likevel skal det bli mer granplanting i nord, der grana egentlig ikke hører til.

Video GRANPLANT-190810-NO-193826-SI_NO.mp4

GRANSKOGEN OVERTAR: På sikt vil kanskje granskogen utkonkurrere bjørka i lavereliggende strøk over hele Nord-Norge.

Landbruksdepartementet ønsker igjen å øke skogplantinga iover hele landet. Et samlet fylkesting i Nordland ber Staten stanse utbredelsen av grana, som er et fremmed treslag nord for Saltfjellet.

Mørkt og dystert

Det blir fort mørkt og dystert når man går inn i granskogen. De høye trærne står tett og lite annet trives her enn nettopp grana.


I 10 år har Åshild Pettersen forsket på hvordan den storstilte plantinga av gran i Nord-Norge har påvirket dyrelivet. Og det hun fant var at mus og andre smågnagere nærmest forsvinner fra skogen:

– Det vi ser når vi får et granplantefelt er at det blir lite tilgang på lys ned i skogbunnen. Vi får mye mindre vegetasjon og dermed næringsressurser til de dyra som spiser planter. Vi får også mindre skjul, noe som er svært viktig for dyra, sier Åshild Pettersen ved Universitetet i Tromsø.

Forsker Åshild Pettersen i granskogen

DØDT JORDMONN: Forsker Åshild Pettersen kan slå fast at det kommer lite lys ned i skogbunnen i granskogen. Dermed blir det lite tilgang på mat for dyra som spiser planter.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Fikk menneskehjelp

Grana vokser ikke naturlig lenger nord enn Rana. Men grana har fått menneskehjelp over Saltfjellet. Siden 50-tallet er omtrent 5 % av lauvskogen i nordre del av Nordland byttet ut med granskog.

Rune Aanderaa, daglig leder i Sabima

Rune Aanderaa, daglig leder i Sabima.

Foto: NRK

Også til Vestlandet har grana spredt seg ved hjelp av menneskehender.
Lederen for SABIMA, som er en paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge, er svært kritisk til innføringa av grana til både nord for Saltfjellet og Vestlandet:

– Gran i disse områdene er er fremmed treslag, som tar areal fra naturen som allerede er der. Og for de artene som er tilknyttet denne naturen og mister sitt leveområde er det likegyldig om det asfalteres eller lages granplantasjer, sier daglig leder i Sabima, Rune Aanderaa.

Store økonomiske verdier

Wilhelm Morgenstierne, skogbrukssjef Fauske og Saltdal

Wilhelm Morgenstierne, skogbrukssjef i Fauske og Saltdal.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Men skogbrukssjefen i Saltdal og Fauske ønsker grana velkommen også nord for Saltfjellet, for verdien av skogen tidobles. Her er 20 % av bjørkeskogen er byttet ut med granskog. Og nå sprer grana seg ut fra plantefeltene:

– Grana utkonkurrerer bjørka på sikt. Og i allefall i lavereliggende strøk kan grana komme til å bli hovedtreslaget i Nord-Norge, sier skogbrukssjef Wilhelm Morgenstierne.

Fortsatt foregår granplantinga i nord. Selv om omfanget er kraftig redusert de siste 20 år. Men nå i sommer har landbruksministeren bedt om at granplantinga igjen må økes for å skape økt vekst.

Fylket kritisk til grana

Samtidig vedtok Nordland fylkesting en enstemmig uttalelse der de ber om stans i granplantinga nord for Saltfjellet. I uttalelsen fra et enstemmig fylkesting heter det:

«Nordland fylkesting ber staten stanse "Prosjektet" som medfører bruk av fremmede treslag og treslag brukt utenfor naturlig utbredelsesområde til skogreising.»

Granplanting

GRANPLANTING: Har vært en populær sommerjobb for ungdommer i Nord-Norge i årtier, og foregår ennå.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK