Det var i det herrens år 1960 at Norsk Rikskringkasting hadde sin første tv-sending som nådde ut til det norske folk. I august er det nøyaktig femti år siden kong Olav åpnet fjernsynet i Norge.
Det var den gang NRK hadde bestemt at det kun var to målformer som skulle brukes i kanalen, nynorsk og bokmål. De som hadde en dialekt fra et grisgrendt strøk i Norge, måtte normere språket opp mot skriftspråket.
Men hvordan blir resultatet når en nordlendning skal forsøke seg på kunsten å snakke bokmål?
– Vakkert
– En standarisert normert tale med nordnorsk setningsmelodi er noe av det vakreste man kan høre det, mener Finn Erik Vinje, som har vært språkkonsulent i NRK gjennom 22 år.
Det er ikke til å legge skjul på at det har skjedd store omveltninger i NRK når det gjelder språkbruken. Lenge snakket alle nyhetsankrene i distrikt og på riksnettet normert. Vinje er kjent for å være konservativ, og han mener at det normerte språket hadde en svært viktig misjon i Norge.
– Dette er det eneste språket vi har sammen, skriftspråket og det som er utviklet fra det, er det som binder oss sammen som nasjon, sier Vinje.
- LES OGSÅ:
VAKKERT: Tidligere språkkonsulent Finn-Erik Vinje mener at 'en standarisert normert tale med nordnorsk setningsmelodi er noe av det vakreste man kan høre'.
Foto: Roald, Berit / SCANPIXEn kringkastingssjef som knoter på bokmål
Språkbruken i NRK har vært en het potet, og mange har meninger om det vi sender over eteren. I videoen ovenfor kan dere se en av NRKs trofaste medarbeidere, Monica White Martinsen, som knoter med normeringen til bokmål i en av NRK Nordlands første distriktssendinger.
Nedenfor kan du høre hennes innslag fra Norgesglasset om språkutviklinga, og kanskje en aldri så liten hilsen til vår egen kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.
EN LITT YNGRE KRINGKASTINGSSJEF: Hans-Tore Bjerkaas fra Troms snakket mest dialekt i programmet Halvsju, men litt knoting ble det...
Foto: NRKEt språk i utvikling
NRKs språkplakat har vært endret jevnt og trutt opp gjennom årene. Og fram til 2007 måtte alle NRKs medarbeidere prate normert opp mot bokmål eller nynorsk i nyhetssendingene.
En milepæl i NRKs dialektbruk kom med Ingerid Stenvold fra indre Troms, som i vinter ble den første i NRK som fikk lov til å prate med dialekt i Dagsrevyen. Hun ønsket å få prate for å fremstå som ekte og naturlig på fjernsynsskjermen.
– For at seeren ikke skal henge seg opp i den måten jeg snakker på, luker jeg vekk de bredeste dialektutrykkene, sa Stenvold til Språkteigen i P2.
Dermed vil du sannsynligvis ikke høre Stenvold bruke uttrykkene mainnfolk (menn), kvinnfolk (kvinner) og unga (barn) i beste sendetid.
- LES OGSÅ:
