I morgen samles alle landets «sjitonga», «tjyvkjærringe» og «hæstpeisa» i Evenes. Anledningen er årets åpne nasjonale mesterskap i tørka torskhaudryling på Liland Brygge. Og arrangøren Evenes Kystlag lover både nok hau og godt drylervær.
– Dette er kystkultur og god gammeldags galskap i skjønn forening, sier leder Eystein Markusson i kystlaget til nrk.no.
Han håper på en plass mellom 150 og 200 deltakere lørdag.
Dryler i tre klasser
Det konkurreres i tre klasser, ifølge Markusson.
– Fjorårets deltakere var landsdelens største selverklærte ansamling av hæstpeisa, tjyvkjærringe og sjitonga. Også denne rekorden satser vi på å slå i år, sier Markusson, som lokker med en premiepott på 10.000 kroner.
Og reglene for tørskatorskhaudryling er enkle.
– Er dryleren våt i luggen etter drylet, er det dømt dødt for overtramp. En må treffe innenfor en drylerbane, dryl utenfor er også dødt. Det hele måles selvsagt, og verdensrekorden ble satt i fjor med Christian Hestdals mesterdryl på hele 39 meter, forteller Markusson.
Dopingkontroller
Ifølge Markusson slår Kystlaget hardt ned på doping og annet form for juks.
– Det har vært snakk om å veie ned hauan med bly og andre tunge gjenstander som gjør at hauene kan dryles lenger. Det er vi meget skeptisk til.
Dryles – ikke kastes
Ifølge kystlaget er torskhaudrylig dypt forankret i den nordnorske folkesjela.
– Gjennom alle tider har nordlendingen gitt uttrykk for en inderlig frustrasjon gjennom dryling av, ja nettopp: tørskatorskhau. Eller annet han måtte ha for handa.
For de uinnvidde i idretten er det laget en instruksjonsbok slik at deltakerne ikke kaster hoder i stedet.
- Les også:
- Les også:
– Forskjellen mellom dryling og kasting er like stor som fersk haill og å bære ei oppblåsbara i håndveska, ler Markusson.
– Det har ikke samme effekten.
After hau
Etter mesterskapet er det «After Dryl», hvor deltakerne kan svinge seg til musikk.
– Hvis hauet holder, sier Markusson