Det skal bli forbudt å plante hagelupin, rynkerose og andre skadelige fremmede arter, ifølge et forslag til nye forskrifter.
– Fremmede planter som er vurdert å ha «høy økologisk risiko», vil det i hovedsak bli forbudt å plante eller sette ut i norsk natur eller i hager, parker og andre dyrkede områder som artene kan ventes å spre seg fra, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.
Dyrt å fjerne
Når fremmede arter har fått etablere seg over lengre tid, er de både vanskelige og kostbare å gjøre noe med. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge fra Sverige på lakseunger, fører for eksempel til tap og utgifter til bekjempelse på mellom 200 og 250 millioner kroner hvert år.
De nye forskriftene skal hindre innførsel og spredning av slike skadelige organismer i Norge på et tidlig tidspunkt.
– Ved å regulere innføringen av fremmede arter, vil vi også få bedre kontroll med de artene som blir med på lasset. Eksempler er harlekinmarihøna, som første gang ble funnet i Norge i en forsendelse med hageplanten tuja, og brunsneglen, som trolig ble introdusert ved import av grønnsaker, sier Sollie.
Fremmede arter
Direktoratet for naturforvaltning har lagt fram forslag til nye forskrifter om utsetting av fremmede arter. De nye forskriftene forbyr utsetting og i mange tilfeller også innførsel av fremmede arter som kan skade mangfoldet i naturen, skriver direktoratet.
– Forskriftene fører til at du i de fleste tilfeller må ha en særskilt tillatelse for å innføre eller sette ut fremmede arter i norsk natur. Som søker får du også økt ansvar, og må følge med på artene som er satt ut og melde ifra om de sprer seg, sier Fremmede arter som for eksempel signalkreps og rømt mink er en trussel mot arter som lever naturlig her, sier hun.