Hopp til innhold

Vil ikke ha politi på dørene

– Politiet skal ikke brukes til å transportere psykisk syke pasienter. Det er helsevesenets oppgave, sier fylkesmann Ann-Kristin-Olsen, som har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse.

Video Gjerningsmannen pågrepet etter politidrap

POLITIAKSJON ENDTE MED DRAP: 21. april ble en politimann drept i forbindelse med et henteoppdrag for psykiatrien.

Foto: Nyhetsspiller

Utvalget ble satt ned etter Mørkved-drapet i 2008 og trippeldrapet i Tromsø året etter. I det siste hånd ble lagt på rapporten om drap begått av psykisk syke skjedde det tragiske politidrapet i Mo i Rana. For nesten to uker siden ble politimannen Olav Kildal (58) drept da han skulle hente en psykiatrisk pasient som skulle til sykehus.
Utvalgslederen er helt klar på at uniformert politi ikke bør hente psykiatriske pasienter.

– En krenkelse å bli hentet av politi

– Vi har intervjuet pårørende som sier at selv om politiet har oppført seg så bra, så oppleves det faktum at det er uniformert politi som en krenkelse. Derfor mener vi at så langt det lar seg gjøre, så bør disse henteoppdragene være helsevesenets oppgave. Politiet skal iallefall ikke brukes til rene transportoppdrag, sier fylkesmann Ann-Kristin Olsen, som i dag overrakte sin rapport til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Hysterisk overdrevet

I Mental helse har de hatt mange henvednselser etter drapet på politimannen Olav Kildal, forteller informasjonsleder i Mental Helse Birgitte Finne Høyfødt.

– Vi får telefoner fra mennesker som har diagnosen schizofreni som føler seg uthengt. Selv om vi vet at en liten marginal gruppe under helt spesielle omstendigheter kan drepe er det svært få som gjør det. Dette er hysterisk overdrevet.

Også Trond Solaas, som msitet din datter i Mørkved-drapet, som utvalget har gjennomgått – håper dialogen mellom politi og helsevesen nå blir bedre:

Trond Solås i Salten tingrett 5. mai 2009

Trond Solås.

Foto: Jens Kyed / NRK

Jeg håper de kommer til en ordning hvor det lempes på taushetsløftet. Bare slik kan politi og helsevesen få til en dialog slik at de kan varsle og forebygge. Politiet er ofte de første som får kontakt med potensielle personer som kan være farlig for sine omgivelser. Jeg tror ikke at helsevesenet alltid oppdager de som Truls Fyhn kaller «tikkende bomber» og som har potensial for å utøve vold. I dag opplever vi at mange psykiatriske pasienter blir kasteball mellom politi og psykiatri, sier Solås.

– Viktig rapport

– Jeg synes det er viktig at rapporten kommer mens vi har bakgrunnen for utvalget i minnet. Jeg tenker blant annet på drapet i Bodø i desember 2008, trippeldrapet i Tromsø i mars 2009 og den tragiske hendelsen i Rana nylig, sier Strøm-Erichsen.

Et utvalg oppnevnt av regjeringen har gransket alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem årene, fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009.

Psykiske lidelser er overrepresentert blant involverte i drap enn ellers i befolkningen. En fersk rapport slår fast at rusmiddelbruk, i første rekke av alkohol, er viktigste risikofaktor for at drap skjer i Norge.

Politi i sivil

Anne-Grete Strøm-Erichsen og Ann-Kristin-Olsen

Utvalget, ledet av fylkesmann Ann-Kristin-Olsen (th), som har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse overrakte mandag sin rapport til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Ann-Kristin Olsen var glad for å få spørsmålet om hvorvidt politiet burde opptre i sivil under henteoppdrag.

– Ja, selvsagt burde de det. Vi bør heller se på løsninger med mobile team som både kan være akutt og oppsøkende, men også behandlende. Man må forholde seg til folk med psykiske lidelser der de er. Man må kunne sørge for å være på pletten når for eksempel en pårørende ringer og uroer seg.