Stjerneregissør lager Sulis-film

«Arbeiderkamp» er tittelen på den planlagte spillefilmen om gruvesamfunnet i Sulitjelma.

Det er News on Request som skal produsere filmen, og Tomas Evjen er svært glad for å ha fått Nils Gaup med på laget. I morgen, på arbeidernes kampdag 1.mai skal Gaup presenteres i Sulis.

Suksess-regissør

– Vi mener og tror at om man skal gå til et slikt verk, da skal man gjøre det ordentlig. Vi vil ha skikkelige folk til å jobbe med prosjektet, og derfor har vi ønsket oss Nils Gaup, sier Evjen.

Nils Gaup fikk sitt gjennombrudd med filmen Veiviseren i 1987, som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Han fikk også stor suksess med Kautokeino-opprøret i 2008.

• Les også: Ny pris til Nils Gaup
• Les også: Amanda-prisene utdelt!
• Les også: Norsk film passerte 2 millioner
  

Viktig industrihistorie

I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i Sulitjelma. Den svenske industrimannen Nils Persson sikret seg rettighetene til forekomsten i 1887, og det ble satt i gang storstilt gruvedrift.

Samfunnet opplevde da en nærmest eksplosjonsartet utvikling. Allerede tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og nest største industribedrift.

Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber. På det meste hadde selskapet 1750 ansatte, dette var i 1913.

Dårlige arbeidsforhold i gruvene

På gruvemuset i Sulitjelma kan man fornemme litt av gruvearbeidernes sin tøffe hverdag den første tida. Her kan man også få forståelse for hvilken kamp arbeiderne kjempet for å bedre arbeidsvilkårene.

– Det var mange som ble syke av arbeidet. Mange ble lemlestet og skadet og flere mistet også livet, forteller Kjell Basse Lund, leder av LO i Sulitjelma.

Filmplanen tar utgangspunkt i det som kalles opprøret på Langvannsisen, da arbeiderne trosset gruveselskapet og dannet fagforeninger.

Arbeiderne gjorde opprør

– Det gikk faktisk 20 år fra gruvedriften startet før det skjedde noe. Da ble arbeiderne enige om å ta et oppgjør med forholdene i de de kalte Lapplands helvete.

Noen måneder senere gikk det første 1.mai-toget i Sulitjelma og siden da har feiringa av dagen vært viktig for folk flest i gruvesamfunnet.

– Fra oppveksten husker jeg at for oss arbeiderungene var 1.mai langt større og viktigere enn 17.mai, forteller Lund.

Sulis vokste

Som et resultat av opprøret i 1907 ble Sulitjelma etter hvert et moderne samfunn som var langt fremme på mange områder. På det meste var det nesten 4000 innbyggere i bygda.

1983 hjemfalt bergverkskonsesjonen til staten som dermed overtok gruvedrifta. Den siste rest av bergverksdrift i Sulitjelma ble lagt ned i 1991. Selv om det er nesten 20 år siden den siste gruva ble stengt, har ikke feiringen av 1. mai bleknet i Sulis.

– Tidlig på 90-tallet var det slapt og labert, men da tok vi et oppgjør med oss sjøl. Vi bestemte oss for å fortsatt feire 1. mai, og for å gjøre det ordentlig, sierLund.

Rød løper i Sulitjelma?

I dag er det 500 innbyggere i Sulitjelma. Om noen år kan de kanskje benke seg på kinoen for å se filmen om begivenhetene ute på Langvannsisen. Og premieren, den skal holdes i bygda, fastslår Tomas Evjen i News on Request.

– Hvis det blir film, som jeg håper, så skal Sulitjelma få premieren på 1.mai. Det skulle bare mangle, lover Evjen.