Amerikanske forskere offentliggjorde de oppsiktsvekkende forskningsresultatene sine denne uka på havforskningskonferansen
i den amerikanske byen Portland i Oregon, melder .– Hvalfangst øker CO2-utslippene, sier forsker Andrew Pershing fra Universitetet i Maine.
100 millioner tonn CO2
Forskergruppen ved universitetet har kommet fram til at ett århundre med hvalfangst kan ha resultert i mer enn 100 millioner tonn CO2 i atmosfæren.
- Les også:
Som alle levende organismer på kloden lagrer også verdens største pattedyr karbon i de enorme kroppene sine. Og det er hvalenes størrelse og dermed store karbonmengder som gjør at dem ekstra interessante i forskningsøyemed. I tillegg kan de største hvalartene, som grønnlandshval og blåhval bli mellom 100 og 200 år gamle.
– Havets skoger
– Når hvalen drepes må vi anta at CO2-en slippes ut i atmosfæren. De store hvalene er havets skoger, sier forsker Andrew Pershing til BBC.
- Les også:
Pershing og hans kolleger fra Gulf of Maine Research Institute har kalkulert hvor mye karbon hvalene lagrer hvert år fra de er født til de er voksne.
– Det marine økosystemet er unikt fordi når hvalen dør en naturlig død, synker den til havbunnen tar med seg karbonen. Dersom de dør på store havdyp, kan karbonen bli lagret så lenge som 100 år, sier Pershing.
Tilsvarer 128.000 biler i 100 år
Forskerteamet fant ut at 100 år med hvalfangst har gitt en CO2-mengde tilsvarende 130.000 kvadratkilometer brennende skog, eller å kjøre 128.000 sterkt forurensende Humvees-biler kontinuerlig i 100 år.
- Les også:
Pershing understreket at dette er en liten mengde i forhold til de milliarder av tonn med CO2 produsert av menneskelig aktivitet hvert år.
– Hvalen spiller en viktig rolle i oppbevaring og transport av karbon i det marine økosystemet. Ved å la store grupper hval vokse opp vil man kunne «konfiskere» klimagassen, i mengder som kan sammenlignes med skogplanting, sier Pershing, som nå tar til orde for at disse CO2-mengdene bør inn i verdens karbon-regnskap.
– Interessant og tankevekkende
Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge synes de amerikanske forskningsresultatene er interessante og tankevekkende.
– Denne forskningen er bra og nødvendig. Hittil har denne logikken kun vært brukt når det gjelder satsingen på bevaring av skog. Norge brukte i fjor tre milliarder kroner til bevaring av skog på verdenbasis. Jeg tror skogtanken må utvides til å gjelde annen natur og dyreliv, sier Hansson til NRK.
CO2-mengden som frigjøres når trær hogges ned, står for rundt 17 prosent av verdens årlige klimagassutslipp.