Innvandrere blir dersom de får jobb

Det viser en analyse av fire større integreringsprosjekt som konsulentselskapet Rambøll har gjort.

Gode eksempler i Lofoten

I Lofoten gikk flere kvinner både fra norge og andre nasjoner på et kurs i bedriftsetablering, i dag har de aller fleste startet egne bedrifter.

Prosjektleder i Lofoten, Jorunn Strømsvåg, mener de har skapt en modell som andre kommuner også kan bruke.

– I forhold til andre etablererordninger som har vært, så opplever man her at nesten alle engasjerer seg, det blir noen ting av det. Og vi tror at det er denne måten man må gjøre det på og kanskje blir vi reisende i ”Lofotmodellen” etter hvert, sier Strømsvåg.

Billig integrering

I dag skal kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete presentere rapporten på Nordlandskonferansen i Bodø.

Hun er opptatt av hvordan erfaringene fra de forskjellige prosjektene kan overføres til andre kommuner, uten at det koster så mye.

– Rapporten viser at gjennom systematisk og god jobbing ved å ha fokus på de som flytter til og ikke være så opptatt av de som flytter fra, så kan man få en helt annen integrering, sier Navarsete.

Men ministeren vil ikke love mer penger til prosjektene.

– Dette handler mest om metode, og mindre om penger. Jeg tror det handler mye om bevisstgjøring, at en lager en plan på hvordan man skal ta i mot de som flytter til, slik at de føler seg sett. En av deltakerne på prosjektet i Lofoten sa nemlig det, at ja, jeg føler meg sett som innbygger i kommunen, sier kommunal og regionalministeren.

Blir om de får jobb

Og prosjektlederen i Lofoten er sikker på at innvandrerkvinnene blir.

– Hvis de får en jobb, eller får noe å holde på med som de trives med, så er jo sjansen desto større for at de blir værende, sier prosjektleder i integreringsprosjektet i Lofoten, Jorunn Strømsvåg.