Åpenhet viktig når foreldre blir syke

Fra nyttår fikk barn med syke foreldre helt nye rettigheter. Nå har helsepersonellet plikt til å hjelpe foreldrene med å informere barna.
Og legge forholdene til rette for at de skal takle foreldrenes sykdom best mulig.

Tilbake på psykiatri-avdelinga

I dag smiler livet til Elisabeth Heldahl og dattera Amalie i Bodø. Men det har vært mange motbakker de siste årene. Nå er de tilbake på det psykiatriske sykehuset der mamma har vært innlagt flere ganger, på Salten psykiatriske senter i Bodø.

Amalie husker godt da mamma var innlagt:

– Jeg husker at jeg brukte å gråte når vi gikk her fra. For jeg ville være mer sammen med mamma. Også husker jeg at jeg lot som jeg var syk og lå i senga hennes, forteller ti år gamle Amalie Heldahl.

Men det var vel litt artig også, skyter mamma inn?

– Ja, vi kunne gå i gymsalen og leke og springe i de lange gangene. Det var artig, sier Amalie.

Barna ikke-tema i starten

For fem år siden var Bodø-kvinnen for første gang innlagt på B-posten på Salten psykiatriske senter. I starten var ikke de tre små barna hennes noe tema:

– Det var veldig fokus på meg og min helse. Og mine bekymringer var hos ungene, og da var det veldig vanskelig å jobbe med egne ting. Jeg fikk bare høre at de klarer seg fint og at jeg måtte fokusere på meg selv, sier Elisabeth Heldahl.

Sykdom kan ikke skjules

Fra nyttår har barn som pårørende fått nye rettigheter. Og Heldahl bruke si erfaring som pasient i en 20 % deltidsjobb i Helse Nord. Åpenhet rundt sykdom er viktig for trebarnsmora fra Bodø:

– Vi kan tro at barna ikke merker det. Og vi kan si at vi skjulte det så godt. Men de merker det når vi er syke. Og da er det veldig viktig at ungene ikke går rundt i uvisse og tenker at dette er hysj-hysj og det skal vi ikke si noe om, sier Elisabeth Heldahl.

Barna kan få møte behandleren

Ved kreftenheten på Nordlandssykehuset er de allerede godt i gang med å informere og hjelpe barn til foreldre som er alvorlig syke.

Når foreldre er inne til behandling skal det fylles ut et kartleggingsskjema for å finne ut hvilke behov barna har. Ved behov skal barnehage, skole eller helsesøster kobles inn. Og barna kan få snakke med behandleren.

Støtte og rådgiver for foreldrene

Ett femtitalls barneansvarlige, bare i Nordlandssykehuset, skal sørge for at helsepersonellet tar lovendringa på alvor. Kreftsykepleier Gøril Johnsen har vært ei av ildsjelene i dette arbeidet:

– Man er opptatt av barna sine når man er friske. Og jeg tenker at man blir ikke mindre opptatt av barna når man er syk, heller tvert i mot. Men da er gjerne situasjonen slik at man har mindre ressurser til å ta seg av barna. Derfor kommer vi på banen nå og kan være en støtte og rådgiver for foreldrene i en vanskelig situasjon, sier Gøril Johnsen.

Denne uka er et helt nytt hefte tatt i bruk, laget av Helse Nord. Det skal deles ut til alle barn som er pårørerende, i første omgang på Nordlandssykehuset.
Det er Amalie som har lage tegningene i boka og mamma som sammen med prosjektleder Bjørg Eva Skogøy har laget teksten.

Mamma fikk hjelp i psykiatrien

Tilbake i korridoren på det den psykiatriske avdelinga har Amalie ingen problemer med å huske hva lags rom mamma lå på. Og hun har mange spørsmål på lur:

– Hva hjalp de deg egentlig med, mamma?

Jeg fikk medisiner og hjelpe til å finne ut av problemene i livet mitt, svarer mamma.

- Hva slags problemer?

Problemer som de voksne har, for eksempel om de klarer jobben sin bra eller om de er gode nok foreldre. Og når man er deprimert så kan slike problemer bli enda større, forklarer mamma Elisabeth.

Kjenner klumpen i halsen

For Elisabeth Heldahl er det spesielt å ha med datteren tilbake til sykehusavdelinga:

– Det var litt rart å komme inn her. Jeg kjenner litt klumpen i halsen. Det som Amalie har sagt om når jeg var her, det treffer meg midt i hjertet. Jeg er jo først og fremst mamma. Det er den viktigste jobben i livet mitt, smiler Elisabeth Heldahl.